
Grensen til Nederland er nådd for noen dager siden, og vi har tråkket en del harde mil innover i landet.
Tyskland er vi ferdige med, likeså også Danmark. Faktisk helt ferdige med disse to landene – på årets etappe – og vi blir aldri mer å sykle i motvind. Aldri, og aldri mer.
Til minne og litt lokal mimring, så syklet vi for 10 år siden – Amsterdam til nederst i Normadie – også da i en sammenhengende motvind – om vi ikke husker helt feil.
Blir vel da rundt 250 mil med motvind. Fy flate – vi er glade vi bor i Bodø – så vi kunne trene i motvind.

Sykkelfruen kan dermed sjekke ut Danmark og Tyskland som “Check”.
Tidligere er Norge, Belgia og Portugal på denne listen. Faktisk Monaco og faktisk Vatikanstaten også.
Sistnevnte er vel ikke akkurat på vår liste, men vi syklet igjennom Vatikanstaten – når vi besøkte paven under Roma besøket vårt i 2012.
Om tre dager er også Nederland på “Check” listen – og vi er da helt komplett fra Bodø til Malaga i Spania.
Neste år blir vi ferdige med Spania og Frankrike – faktisk helt ferdige med disse landene også da. Gjenstår da bare Italia etter neste års etappe.
Det gledes.
Vi har noen mil igjen før vi er fremme i Amsterdam. Men på turen gjennom Nederland så langt, har det vært mange inntrykk – noen bra, noen dårlig.
Det sammensatte bildet av turen – er derimot fantastisk.

Det startet så bra med å krysse grensen på feil plass, ut fra at vi kjørte feil og fikk nye ruter på GPS’en. Ble bare 5 mil ekstra og en ufrivillig etappe på 11 mil før vi kom til Groningen.
Det er en annen historie fortalt på sykkelfruen.no – noe som ble et hardt møte med Nederland.
De endeløse flate strekningene ble mange og lange – mye vind og regn til tider – og tøffe tak for oss nordmenn som ikke er vant til flatt terreng.
Det som er problem med flatt terreng, er det at det ikke er noen nedoverbakker. Vi må jo også hvile litt – ikke bare tråkke. Det får vi ikke når det bare er helt flatt.
En liten utfordring med andre ord.


Vår følgesvenn, motvinden uteble på siste del av turen mot Groningen. Vi savnet han ikke, mens vi i behagelig søndagstempo rullet inn til Groningen. Vi var dødssliten og lei av hele “Tour de Venezia”. Vi ville hjem.
Vi syntes egentlig ikke mye om Groningen, mulig vi var sliten – men kult å ha vært der. Det passet bra med en nødvendig overnatting – etter en kort sykkelrunde på byen.
Groningen er en stor by med ca 200 000 innbyggere og hovedstad i Nord-Holland. Det blir nesten som Tromsø, bare 3 dobbelt så stort og halvparten så koselig.
Synd byen ble sønderknust under andre verdenskrig, før krigen var den visstnok en historisk perle. Ble nok da bygget opp i takt med Bodø.
Det som var bra med Groningen, var at det ikke ble telt her – også.



Det var greit å se skiltet ut av Groningen – og vi var etter ei grei natt i byen – klar for en flott etappe i solskinn.
Denne etappen ble valgt litt inn i landet for å komme unna vinden – og det funket – nesten hele veien. Men sol det ble det.
Halvveis på gårdagens ferd, var vi innom byen Assen. En koselig liten småby, der vi slo ihjel litt tid med litt mat og drikke.
Vi bruker stoppene våre til å planlegge ferden videre – ting blir ikke alltid som bestemt – og planlegging underveis er viktig.
Det blir opp med GPS’ene og kartstudering under kaffe og litt mat.


Vi bestemmer oss for dagens mål – det blir den nederlandske byen Zwolle – vi klarer å nå den med litt ekstra tråkking.
Det er litt langt igjen – det kjennes på lår og rumpe – men et par ukers herding har gjort sitt – vi satset og vant.
Zwolle er en for oss helt ukjent by – og er nok det for de fleste – vi hadde ikke noen god fornemmelse av byen – enn så lenge bare en prikk på kartet – i linje med endepunktet.
Men – der gikk vi på en smell gitt.
Byen er jo kvadratisk genial – som tatt ut fra et eventyr fra 1600 tallet. Det er mulig at eventyrene fra 1600 tallet kommer herfra da – det vet vi og Google lite om.

Sent utpå kvelden ankommer vi Zwolle – og rimelig klar for teltet. Bare en kjapp titt på byen og litt mat.
Det viser seg å være en storslagen by med svære borger, gamle kirker og romantiske kanaler – som man forsåvidt finner over alt – men ikke av disse dimensjonene.
Byen var en ren heklet Hansa by – det skal være sikkert og visst – et midtpunkt på 1600 tallet. Vi kom til sentrum – og der ble vi lenge utpå kvelden – mye lengre enn vi burde – og bare beundret byen. Byen har vært innmuret i en svær – og da mener vi en svær borg. Noe er borte – noe står.
Om du ikke har vært her ennå i ditt liv – legg sydenturen din innom Zwolle.
Anbefales.



Man finner en rar, svær, og svært grønn figur utenfor ei av kirkene – vi måtte bare google denne.
Dette er erkeengelen Michel – som er Zwolle’s beskytter – så flott – byen er beskyttet også.
I følge kunstneren beskytter engelen byen natt og dag. Det er derfor han er gjennomsiktig og plassert midt mellom alle mennskene midt i byens torg.
Han passet på oss og er med oss videre på ferden. Det er bra det.

Telt blir fort til hotell – det er meldt regn i natt – masse regn. Takk – yr.no!
Det ble hotell ja – nesten fra 1600 tallet – nesten fra selveste Hansa tiden. Fantastisk hotell, som det beste eventyret, med en ubeskrivelig dårlig seng fra sent 1800 tallet. Flaks at de pusset opp hotellet mot 1900 tallet da og byttet ut sengen med ei moderne seng.
Det selvvalgte hotellet i Zwolle var helt nydelig. Absolutt ikke moderne og hipt – med et forsøk å være fra 1600 tallet – men heller som et museum med originale effekter som ennå fungerer.
Minibaren er på nederste bilde nedenfor – fantastisk bra – selv minibaren bar preg av å være fra 1600 tallet. Den var som en åpen historiebok. Fantastisk.
Sykkelfruen er godt fornøyd – faktisk.




Tiden går fort i godt selskap og snart er årets stor eventyr over. Ferden går til Kampen i morgen og videre mot Amsterdam.
Nå er det bare 2 dager til av årets fysiske sykkelferie. Det er vel rundt 10-15 mil igjen av årets ritt – og et par dager med sykkelfri ferie i Amsterdam etter vi er fremme. Et solid 5 stjernes hotell står klart for oss fra fredagen av.
Vi gleder oss til ferien om litt. 10 års sykling skal feires – der sirkuset engang startet.
Og – vi gleder oss til vi skal “miste” syklene i Amsterdam. De skal ikke tilbake til Norge – de er utslitt og det skal bli nye sykler til neste år – så vi har planlagt at syklene skal “stjeles” i Amsterdam.
Blir kult og sannsynligvis ingen utfordring.



