Sikkert som banken – er at det blir sykkelsessong også i år – spesielt når man er godt gift med Sykkelfruen.
I år som i fjor, som året før og før da også – omlag ca 12 ganger – er årets første tur i april mnd. En tur på den velkjente nordsia av byen – der veien er flat – og bakkene er få etter Bratten da.
Det svir i lårene etter ca 1,5 km, pusten er ufordragelig treg og ørene stivfrosne – godt planlagt første tur i år også med andre ord. Men – jeg fant da sykkelshortsen i år – det gjorde jeg ikke i fjor – og det kjentes i nesten en hel uke.
Skal bli deilig med 200 strake mil i årets episode av Tour De Venezia. Deilig bekreftelse at formen er ræva – i hvertfall en bekreftelse.
Det tradisjonelle bildet ved busstoppet blir tatt – dette året etter at solen har gått ned. Det ble litt uforutsett ekstra tidsforbruk når klærne fra i fjor skulle pakkes opp, både klærne, hanskene og hjelmen var forduftet etter flytting til nytt hus. Så – sola gikk ned i år.
Etter all obligatorisk syting tidlig på sessongen, er det helt klart akseptert at vi ikke slipper unna omtrent 200 mil i år også. Det har Sykkelfruen bestemt – allerede da syklene klakka fast på veggen i fjor – kjenner vi henne rett.
Årets tur er fra Malaga i Spania til Marselle i Frankrike. Turen går i september måned i år – mye på grunn av varme, men mest på grunn av de helsikkes badeturistene langs hele solkysten.
Det skal nu bli meg et syn langs hele Costa Del Sol – med overduggede solbriller, solbrent nesetipp, legger og hæler som vi alltid glemmer å smøre – der vi daglig deler bord for ei øl – med solbrente badenymfer fulle av sand i navlen.
Nei – vi har prøvd det før og styrer unna den værste turist sessongen, med å kjøre september og litt ut i oktober i år.
Passe greit å lande i Bodø med sykler, sykkelshorts og full oppakking, når første vinterstorm og snø hyler rundt ørene. Vi har gjort det før – det gikk helt greit.
Det som er kult nå – er at vi har syklet ferdig hele strekningen langs kysten – helt fra Bodø til Malaga i Spania. Vi har tidligere syklet strekningen Marselle til Roma i Italia, og når årets etappe er ferdig mellom Malaga og Marselle – så har vi syklet ferdig hele strekningen helt til Roma.
Enormt inspirerende da vi etter endt tur i år – har bare to år igjen – med å sykle fra Roma, rundt støvelen og opp baksiden i Italia til Venezia.
Vi ser med andre ord enden på galskapen, og det er i år tredje siste episode av Tour De Venezia.
Til opplevelse – og du hellige Moses det skal bli godt å rulle inn om 3 år i Venezia. Jeg tror jeg skal svømme over kanalen med sykkelen på nakken – just for fun…
