Etter en litt lat morgen i Bremen, la vi ut på vår ferd mot den nederlanske grensen – gjennom byene Oldenburg og Papenburg.
Etter en behagelig hotellnatt, er det visstnok en passende straff med mange mil på sykkelsetet. Først til første mål som var Oldenburg med sine 8 mil – deretter etter en overnatting – står Papenburg klar med nye nesten 9 mil.
17 lange flate mil på to dager – er hardt med full oppakking, motvind, to punkteringer og litt regn. Det kan vi garantere – av erfaring.
En annen straff utover dagen, var noen ekstra punkteringer og en røverhistorie med noen tyske bønder som midtpunkt.
Det er en annen historie fortalt av sykkelfruen.no.
Ingen av oss var noen sinne hørt om Oldenburg eller Papenburg.
Dagens mål ble bestemt utelukkende ut fra navnet – en liten prikk på kartet – og noen kule google bilder av byene. Oldenburg og Papenburg var også liksom bare på veien vi har sett for oss å følge vestover – fra Bremen til den nederlanske grensen.
Vår faste følgesvenn “motvinden” sviktet oss ikke i dag heller – tildels kraftig også til å være litt inn i landet.
Ikke den mest spennende strekningen, skal sant sies på disse to dagene. Endeløse skoger, enger og åkre – der bøndene har gjødslet godt med bondens gull til ære for noen sykkelister.
Sykkeltraseen vi har valgt går langs en elv – og er stort sett rett frem og det går unna. Milene bare spises opp og bra er det – for det er ventet regn mot kvelden.
Pitstopp i en småby lang dagens trasse – navnet er ukjent – men vi var omtrent halvveis til Oldenburg fra Bremen.
Regnet ventet litt på seg – det var bra og ikke savnet. Men – troll i ord – yr.no tar ikke feil når det meldes regn i hvertfall – ikke her nede heller. Og regnet kom.
Idet avsparket mellom Russland og Saudi Arabia tas i fotball VM 2018 – åpnes himmelens sluser. Da var vi ca 1 mil utenfor Oldsburg – og hadde bare oppløpet igjen.
Regnet bare høljer ned – og vi hadde to valg – full fart mot Oldenburg eller finne tak over hodet så fort som mulig. Men – det er jo bare bondeland her – helt inn til byen – ingenting å gjemme seg under – så det ble Oldenburg og pissblaute nok engang på turen.
Vi ankom Oldenburg i fin tid på kvelden – med fullstapede resturanter med fotballkamp på skjermene.
Regnet haglet ennå ned og sykkelfruen forter seg inn på en restaurant, mens Sykkelherren måtte ofre seg nok en gang med å sikre sykler og utstyr – og knipse noen bilder til bloggen.
Vi rakk en øl og siste del av VM-kampen.
Oldenburg var nok en fin by – men vi kom våte og sliten inn på kvelden. Vi fikk sett litt av sentrum, nok en kirke og et fint torv. Var bare å finne overnatting og gjøre seg klare til neste stekning mot Papenburg.
Det var meldt strålende sol hele neste dag – det trodde vi på.
De 9 neste milene dagen etter mot Papenburg – var ganske så spennende.
Først punktering 50 m fra hotellet – så ny punktering ute i bushen et sted – der en røverhistorie ble født av tyske bønder.
Vi ankom Papenburg rundt seks, syv om kvelden – og visste at det skulle være sykkelfri dag neste dag. Lykke.
Vi hadde ikke overnatting – man vet jo ikke om man rekker frem og hvor man lander. En ting fant vi fort ut – det var lite med ledige hoteller i byen.
Vi fikk øye på et lite vertshus – et riktig så flott et også – på tur innover til byen. Vi syklet tilfeldig tilbake her en kilometer og sjekket ut.
Det var stengt – men på døren sto det et tysk nummer – og åpningstider på tysk som skulle tilsi at det var åpent. Vi ringte – ingen svarte.
Vi ringte på nytt – via noen andre tyskere som tilfeldigvis hadde booket rom her – og som tilfeldigvis svingte inn på vertshuset – når vi hadde gitt opp og skulle til å dra. Og vips – så fikk vi det siste rommet. En ny historie ble til.
Lykke – for dette var en topp overnattingsplass. Billig, idyllisk og rom nr 1 ble til for oss. Var vel 4 rom totalt, eller noe sånt – i gammel bondestil.
Dagen i dag har vært en fridag – på en plass som bare var en tysk prikk på kartet og lite omtalt på Google.
Men – for en fantastisk plass Papenburg var – og for et vennlig folk som bor her – virkelig bra tilfeldig valgt plass for en fridag.
Papenburg er lik vertshuset – et smykkeskrin av dimensjoner.
Byen ligger langs en elv – som er stengt av for båttrafikk. Det ligger derimot mange gamle trebåter i opplag gjennom hele byen – som bymonomenter – restaurert og godt vedlikeholdt. Sjarmerende.
Å ha en sykkelfri dag i Papenburg, det anbefaler vi alle.
Det blir den tyske og siste byen Leer og den nederlandske grensen i morgen – det gledes etter en stor øl og en pullet pork burger.
