Det var ubeskrivelig deilig å våkne opp i sin fødeby – og vite at siste etappe av årets tur er gjennomført.
En ting er sikkert denne morgenen.
TRONDHEIM – KRISTIANSAND på sykkel.
= CHECK………..
Vi er begge to veldig fornøyde med de 4 siste ukers innsats – men veldig glade for å være i mål.
Det har vært endel blandede opplevelser på turen – mange tunge etapper, mye regn, vind og surt vær – men også til tider svært idyllisk.
De mange lange oppoverbakk’ene, fjellene, fjellpartier – de kjennes ennå godt i bena.
Norge er et langt land – det skal være sikkert. Det ble nesten 150 mil på strekningen og vi syklet rundt 130 av disse – inn og ut av fjorder på gamle hovedveier, lite med raske strekninger, ute på øyer, øyhopping og ferger, hurtigbåter og litt buss for å komme seg frem på spesielle plasser.
Men, alt er glemt når man kommer til palmer og palmesus i Kristiansand.
Godt å være litt turist i Kristiansand, få dusjet og få av seg de sure sykkelklærne – og kjenne at den normale hverdagen kommer snart igjen.
Etter privat overnatting i Marnardal hos våre gode venner Janne og Kåre, ruller vi videre mot Kristiansand tidlig på morgenen.
Vi har kun 6 mil igjen fra Mandal til Kristiansand, via Søgne og en haug med småveier i mellom.
E39 ville gitt oss kun 3.5 mil igjen – urettferdig.
Vi ruller veldig lett i dag.
Det kan skyldes at vi har følgebil på denne delen av turen. Janne og Kåre innløser geo cash og finner poster langs veien vi kjører – og har tatt all bagasjen vår med i bilen.
Med sykkel uten bagasje fra Mandal, kjennes det nesten som juks når man merker hvor lett det går i oppoverbakker uten tung opppakkning.
De sørger også for kaffepauser underveis.
Vi får en følelse av hvor enkelt rittere av Tour De France har det, uten bagasje og fullt opplegg ved siden av.
Komfortabelt – med andre ord. Kan lett bli vant med det.
På vår sjarmøretappe er vi blitt velsignet med turens første skikkelige sommerdag.
Gradestokken har passert 20 grader for første gang, og tempen i vannet er 14.5. Flagget til topps.
Vi lar bildene tale for seg med litt skikkelig bilder av sørlandsidyllen….
På vår vilde ferd dukker Mandal opp – idyllisk by på mange måter. Nok et møte med sørlandet.
Vi fikk ikke mange minuttene i Mandal – men nok tid til å gjøre seg litt kjent og se litt på byen.
Yrende båtliv i hvertfall.
Veien går videre mot endestasjon Kristiansand om litt.
Vi er så heldige at på etappen Mandal – Kristiansand, så får vi følgebil med Janne og Kåre. De tar alle bagasje med seg og vi får oppleve litt normal sykling i år.
Liten sjarmøretappe på 6 mil gjenstår via Søgne og Vågsbygd – med endel omveier for å komme i mål med sykkelen.
Når man besøker Lyngdal – må man bare besøke Paulsens Hotell.
Det er bare enestående på alle vis. Hotellet er et eldgammelt hus fra 1800 tallet – og har vært hotell fra 1927.
I dag drives det av et danske/norsk par som gjør en fabelaktig jobb.
I tillegg til cafe og hotell drift har de ukentlige konserter og quiz, som er et populært innslag i lokalmiljøet.
Vi måtte bare smake på maten deres også, som gikk i flyndre og en dansk millionbeef.
Det som hotellet er kjent for, er at de har beholdt den gamle 1800 stilen tvers gjennom. Her kokes kaffen som hør og bør, i kobberkjele
Alle rom er som å komme tilbake 200 år i tid. Alle gulv og vegger er opprinnelig skjeive – og hele hotellet er dekorert med gamle effekter og møbler.
Gjennomført stil med andre ord og arbeidsantrekket er selvsagt også fra den tiden.
Med base i Lyngdal, fikk vi en generøs omvisning på sørlandet med Janne. Vi kom oss til Lyngdal og møttes på det kjente og ervervede Paulsens Hotell.
Deretter gikk turen ut til Lista fyr, via Farsund som var en særdeles nydelig liten sørlandsby.
Etter Lista fyr tok vi turen til Lindesnes fyr i samme slengen – før kursen ble satt mot Mandal. På turen til Lista fyr, svingte vi innom Farsund. En virkelig idyllisk liten by – med stor særpreg og flotte folk.
På Lista fyr ble vi kjent med disse skapningene. Virkelig underlige dyr men flotte.
Det er litt artig å stå på Lista fyr og se på “veggen” bak – der vi har syklet og tråkket oss nesten fordervet på tur nedover landet.
På andre siden vises Danmark – som vi har en distanse igjen på et senere år. Deretter satte vi kursen mot Lindesnes fyr, som er en kjent slager og måtte bare besøkes. Ikke unødvendig bruk av tid dette – er virkelig flott plass.
Etter gårdagens regntunge hviledag, er vi klare for neste etappe ned til Lyngdal.
Vi starter i Flekkefjord tidlig på morgenen i et strålende solskinn. Ut av Flekkefjord ser vi et av de første skiltene til Kristiansand – der vår endestasjon er.
Det nærmes seg stadig.
Litt kjipt å ikke kunne følge E39 – pga tuneller og mye trafikk – slik at oppgitt avstand på litt over 10 mil til Kristiansand – blir på nærmere 20 mil på sykkel.
Men – vi ser det positive i det – det er jo da bare 20 mil igjen da.
Vi må ta en lengre omvei enten opp fjorden til Liknes på den gamle E39 eller via Farsund på en sidevei ned til kysten. Omveiene er omtrent like lange. Vi velger den siste løsningen og håper på mer slett terreng og mindre bakker.
Men – først skal vi jukse litt gjennom tunellene – slik at vi slipper unna Liknes og kan sykle direkte via Farsund.
Det er ikke lov til å sykle gjennom tunellene her nede. MEN – Randi er så heldig å har ei god venninne her nede, nemlig selveste Janne.
Hun er så snill og kommer å henter oss utenfor den første tunellen og kjører oss begge tur for tur gjennom tunellene. Det går bare et sett med sykler i bagasjerommet – slik at det blir dobbelt opp med kjøring for Janne.
Med andre ord svært hyggelig gjort – og vi får til og med nykokt Evergood kaffe i bilen.
Det sparer oss for noen mil omvei via Liknes.
Det har egentlig ikke vært noe særlig å fortsette på sykkelveien uansett – går over fra asfalt til grus der vi blir hentet.
Slik er livet.
Snart blir resten av sørlandet unnfanget av to gærne syklister.
Dagen startet med en enkel frokost hos Reveenka – som hytta het – før vi la ut på nye eventyr.
Dagens etappe var på kun 4 mil, fra Soknedal til Flekkefjord. Vi hadde planlagt en rolig tur og god hvile i Flekkefjord – etter en hard dag med 9 mil dagen før i et ulent terreng.
Men slik ble det ikke. Dagens etappe ble en av de hardeste vi har gjennomført på årets tur – der vi har passert 4-5 fjelloverganger med endel høydemeter som måtte bekjempes.
Vi hadde derimot et fantastisk landskap og selveste Jøssingfjorden på menyen i dag.
En opplevelse verdt bare det… Vi strakk oss litt ekstra lenge i sengen denne morgen, i en koselig men enkel hytte.
Etter noen få km ble det rett på en 5 km laaaang stigning rett etter frokost. Magen steiler nesten – fra sjøkanten til over 400 høydemeter i en smell.
Rimelig hard start på dagen🌞
Deretter fortsatte det over det første fjellet, så det andre og tredje osv – bare hvile i noen nedoverbakker.
Å sånn går dagene…
På turen kom vi ned i den kjente Jøssingfjorden – var en enorm opplevelse bare det.
Utrolig vakkert – spesielle fjell, tuneller og veier ned og oppover lia. Fjorden har også en stor historisk betydning fra krigens dager.
Den største tunellen ned fjellet mot fjorden, har to tuneller – den ene for biler som er den nye fra 50 tallet, den andre er den opprinnelige fra krigens dager – som benyttes for sykkel.
Sinnsykt rått.
Det som er sinnsykt spesielt – er at den gamle delen fra krigen går i fjell, deretter ut på berghylle, deretter inn i fjell, ut på berghylle, i fjell og så videre. Dette sykler man gjennom – på en trang, skummel tunell med flere åpninger.
Spesielt med andre ord fra krigens dager.
Legg merke til “hullene” i bildet under. Det er tunellen som vises i fjellet. Spesielle, trange, bratte veier – men utsikten står til 6 i “stjernekast”
Nederst i dalen står blant annet minnesmerket for de falne i 1940, men helt nederst i Jøssingfjorden, ligger det to hus under fjellet – praktisk talt under fjellet i ly for vær og vind. Det er en egen historie på disse husene som det går ann å google opp.
Etter 6,5 timer var vi vel fremme i Flekkefjord. Kun 4 mil i dag, men gurimalla som det kjennes i låra.
Vi har syklet lite i dag, faktisk skyvet sykkelen mesteparten av dagen i kraftige lange oppoverbakker. Er nok i hvertfall 4 timer med beina på bar asfalt.
Gnagsår så det holder på begge bein – men vi klager ikke. Sol og flott har det vært.
Sinnsykt…
En hvil på benken før pizza og hotell booking. Fruen nekta å kjøre videre til neste camping – helt utslått i bena.
Vi var heldige og fikk rom på Flekkefjord mest fasjonable Grand hotell.
Fotballkampen Portugal – Wales gjør kvelden ikke mindre enn perfekt for 2 utslitte Bodøværinger.
Ser det norske flagget er heis på hotellet for oss ved ankomst – godt det ikke er på halv stang.
Vi skulle gjerne ha hatt en hviledag – men får ikke tid til det – for hardt program, må rekke et fly i Kristiansand.
Nytt fylke har vi også fått med oss på denne etappen – Vest Agder. Siste fylke av fem på denne turen.
Milepæler i seg selv dette…
Fullrulle med nye harde 8 mil i morgen nedover sørlandet mot Lyngdal og Mandal.
Ligger værfast i Flekkefjord, regner som bare det, kjærringa har bursdag, halv rundt dag, lårene er helt tappa, for mange mil, for mange dager, for mye oppover.
Og Grand hotellet har ledig rom…
Kan det bli bedre…
Bursdag feires i Flekkefjord, sykkelfri dag, ferie og alle er invitert i bursdagsselskap i kveld. Ho mor skal feires… 🙂 kake med ett lys på og fri drikke i baren…
Lykke i hverdagen må være å gjøre noe – som andre ikke vil gjør etter oss.
Sykkelfruen.no
Blogg’en handler om Randi og Trondy fra Bodø. Vi har et felles mål om å sykle fra Bodø til Venezia ved å følge hele kysten rundt Europa.
Prosjektet som har fått navnet “Tour de Venezia”, er delt opp i flere etapper som sykles etappevis hver sommerferie. Til nå vi har vi syklet i til sammen 10 år og har vært innom 14 land.
Følg oss på blogg’en og ta del i våre fantastiske opplevelser.
