Sykkelfrue.no

Utstyrt med full oppakning og telt, har vi hatt en enkel livsstil på turene våre. Teltet har vært vår trofaste følgesvenn, og vi har utallige minner fra overnattinger ute i naturen i alle slags værforhold. De våte nettene i regn, de varme soloppgangene og de vindfulle kveldene står som sterke minner i sin råhet og enkelhet.

Noen ganger underveis har vi unnet oss hotell, men de fleste nettene har vært i telt. Frokostene var enkle – ofte inntatt i teltet før vi pakket sammen og startet på nok en dag med mil foran oss. Det å spise frokost under åpen himmel, kjenne naturen rundt seg, og så tråkke videre langs kysten var noe vi etter hvert satte stor pris på.

De første årene startet vi i Nord-Europa, og det tok oss tre år før vi skjønte at dette prosjektet var i ferd med å bli noe større.

Første året hadde vi syklet fra Amsterdam til Cherbourg langs kysten, som en del av reisen langs kysten av Europa, og de neste årene syklet vi gjennom Europa, inkludert det andre året en sykkeltur fra Paris til København og tredje året fra Zurich til Marseille i Frankrike. På de to årene fikk vi krysset kontinentet og fulgte elvene Mosel og Rhinen i til sammen 60 mil.

Å sykle langs disse elvene var en stor opplevelse, ettersom vi fikk se hvordan livet hadde utfoldet seg langs de lange elvene i Europa i århundrer, med idylliske små landsbyer og frodige elvebredden som fulgte oss hele veien. På denne turen var vi innom 4 land, fra Frankrike, Tyskland, Luxemburg og Danmark.

Sykkelturen på tredje året gikk fra Zurich i Sveits, og det var selvsagt underholdene å sykle langt oppe i Alpene, med full oppakning og over 2 500 moh som en utfordrende opplevelsestur. Det var stort da å komme ned til den franske riviera etter å hatt en tøff reise i Europas største fjellkjede.

Det fjerde året vi syklet, hadde vi en plan – som formaliserte seg med å sykle kysten rundt Europa, hele veien fra Bodø til Venezia i Italia. Det var her prosjektet “Tour De Venezia” fikk sitt navn. Vi har delt opp strekningen i ulike etapper, og vi var kommet oss til Roma når pandemien kom over oss, og utsatte de to siste strekningene fra Roma, rundt støvelen og opp til Venezia.

Vi har en plan om å fullføre, men inntil da er strekningen Bodø – Roma gjennomført.

Under skildrer vi noen av våre opplevelser fra Bodø til Roma, gjennom tekst og bilder fra den unike reisen, og denne reisen er virkelig unikt med sine opplevelser på godt og vondt. Underveis har vi fulgt ulike historiske og kulturelle ruter og besøkt de mest unike plassene langs kysten av Europa.

En av de mest minneverdige var pilgrimsleden til Santi,ago de Compostela, som vi fulgte med sykkel. Her kjente vi på atmosfæren av de mange troende og søkende som hadde gått denne veien før oss. Turen tok oss også gjennom Normandie, en kystlinje preget av spor etter andre verdenskrig, og videre inn i Baskerland, der vi fant et kulinarisk paradis i byer som Bilbao og San Sebastián, sammen med å oppleve de unike tidevannsøyene i Biscayabukten.

Å smake på tapas, eller pintxos som de kalles her, var en kulinarisk opplevelse i seg selv, og dette var virkelig et høydepunkt for oss som var sultne på både opplevelser og matglede.

Vi har også opplevd de mest ikoniske stedene langs Middelhavets kyst fra sykkelsetet. Vi besøkte den glamorøse Saint-Tropez, det historiske Monaco, den italienske kystbyen San Michele og hele den vakre Toscanakysten. Det å oppleve disse stedene fra sykkelsetet ga oss et helt annet perspektiv enn det en vanlig turist kanskje får.

Vi har også syklet på verdens lengste sykkelvei, som går på et nedlagt jernbanespor og strekker seg langs den italienske rivieraen. Her stoppet vi på gamle togstasjoner og nøt lokale bakverk og kaffe, etter å ha syklet gjennom togtunneler og på brolagte broer. Det å tråkke oppover langs kysten, kjenne havbrisen og plutselig komme frem til disse små, fredelige stasjonene, var som å bli tatt med tilbake i tid.

Langs den franske kysten fant vi Mont-Saint-Michel, tidevannsøya med sitt majestetiske slott som troner over landskapet. Det var en surrealistisk opplevelse å se denne øya reise seg fra havet. Vi besøkte også Saint-Malo, en annen festningsby ved kysten, der vi kunne se restene av den praktfulle arkitekturen. Noen byer som Arles, Montpellier og Beziers skilte seg ut med sin romersk-inspirerte arkitektur og sitt rike kulturelle liv, og det var en påminnelse om hvordan historie og kultur smelter sammen i denne delen av verden.

Videre inn i Tyskland fikk vi oppleve mindre besøkte steder som Papenburg og Oldenburg, og Bremen, som alle ga oss innblikk i det tyske kulturlivet. Da vi ankom Nederland, kunne vi nesten føle kontrasten, med sine kanaler, tulipaner og sjarmerende byer som Zwolle, Amsterdam, Den Haag og Rotterdam. Det var noe eget å sykle mellom de vidstrakte kanalene og de fargerike tulipanmarkene – et landskap vi tidligere bare hadde sett på postkort.

Reisen var også fylt av utfordringer, særlig værmessig. Vi syklet i sammenhengende regnvær som gjorde alt vått og klamt, og vi opplevde stekende sol i Portugal, der temperaturen kunne nå opp til 40 grader. På disse varme dagene føltes vannflaskene våre nesten like varme som luften rundt oss, og bakkene oppover de portugisiske fjellene ble til tester av utholdenhet.

Til tross for at vi søkte mindre veier, var vi av og til nødt til å sykle på sterkt trafikkerte motorveier der det ikke fantes andre alternativer. Samtidig fikk vi også oppleve den fredfulle italienske kyststien fra Menton til Genova, som følger kysten nord i Italia langs verdens lengste sykkelsti på en nedlagt jernbanespor. Idyllisk å sykle på den gamle jernbanen, med små tuneller og brolagte bruer, og med pit stop på de gamle stoppestedene som nå var kafe med lokal matservering.

De kulinariske opplevelsene har også vært mange og unike. Fra Portugal husker vi den enkle husmannskosten vi fikk servert langt oppe i fjellene, og Bacalao som ble tilberedt på utallige måter. Sardinene der var en annen delikatesse, gjerne lett røkt og servert med enkelhet og smak. I Frankrike og Italia fikk vi servert hjemmelaget vin, spekemat og lokale oster fra små gårder. I Cognac fikk vi omvisning hos den kjente Cognac produsenten Hennessy, og i Roquefort besøkte vi fjellhulene der den berømte osten lagres.

Gjennom Portugal, hvor det ikke alltid var sykkelveier langs kysten, måtte vi av og til sykle inn i landet, noe som ga oss muligheten til å se fjellbyer som Sintra og Mafra nord for Lisboa. Vi besøkte også den lille fiskelandsbyen Nazaré, kjent for sine gigantiske bølger og sjarmerende atmosfære, og videre oppover kysten kom vi til Porto, der vi fikk smake på portvinen som byen er så kjent for.

Norges kystlinje var på mange måter starten på eventyret. Her syklet vi fra Bodø til Kristiansand, gjennom steder som Helgelandskysten med Dønna, Herøy og Vega – vakre steder som virkelig viser norsk kystkultur og landskap. Å sykle over fjellene langs Mørekysten i fire grader og pøsende regn var en prøvelse, men det var også en påminnelse om hvor flott og rå den norske naturen kan være.

Da vi kom til Italia, var kontrasten stor. Å sykle gjennom steder som Pisa og Cinque Terre med det skjeve tårnet i bakgrunnen og de pittoreske kystbyene på UNESCOs verdensarvliste ga oss en følelse av å ha trådt inn i en annen verden. Cinque Terre var spesielt minneverdig, da vi måtte ta toget mellom landsbyene fordi de ligger på stupbratte klipper og veiene mellom dem er for krevende å sykle.

I Spania var Barcelona et naturlig stopp, men det var også de mindre kjente stedene nord for byen som virkelig gjorde inntrykk. Vi besøkte Girona og Figueres, livlige og autentiske spanske byer med en atmosfære ulik den man finner i storbyen Barcelona. Å krysse Pyreneene ble en opplevelse i seg selv, og vi gjorde en liten avstikker til Ceret, en kunstnerby der Pablo Picasso og andre kjente kunstnere hadde oppholdt seg.

Appelsinkysten, rundt Valencia, ble også en minneverdig opplevelse, med sine uendelige plantasjer av appelsiner og mandariner, og idylliske små landsbyer som Castellón, der vi stoppet ved en liten kiosk kjent fra flere filmer for å nyte en kaffe.

Været og terrenget la sitt preg på turen. I Nederland og Belgia ble det en svært regntung opplevelse, og den vedvarende motvinden på Nordsjøruten ble en utfordring som testet både viljestyrke og utholdenhet.