I dag kunne det ha vært en fantastisk dag, hadde det ikke vært for kraftig regn, surt og selvfølgelig en punktering midt opp i det hele.

Vi har nådd den tyske grensen og kommet et lite hakk inn i Tyskland. Plassen heter Niebull – liten og lite kjent plass – med kun 15 mil igjen til Hamburg – der et 4 stjernes hotell venter på oss om litt.

Men – vi kom gjennom Tønder i dag – det må vi minnes. Den siste danske byen som ligger like ved grensen – og som er en perle i seg selv.

Til og med solen skinte da.

Byen er fra 1600 tallet – litt fornyet opp gjennom tidene – men fornyet opp i gammel stil – det har skapt en fantastisk fin by med dansktysk sjel. Byen hadde milvise gågater i rene Hansa stilen.

Byen har også vært offer for å være litt dansk, litt tysk, litt dansk and so on – men er dansk nå selv om det bor mange, mange tyskere her.

Skomerket Ecco er faktisk laget her – og kortreiste sandaler setter man vel pris på. Ble imidlertid ikke nye på oss – er søndag i dag.

Fantastisk plass uansett.

Etter å ha forlatt Tønder, satte regnet inn for fullt. På med alt av regnutstyr – der både vi og Ortlieb baggene fikk kjørt seg gjennom noen våte timer.

Vi krysset grensen i et forferdelig vær – og dette med “våte til skinnet” – er vel unødvendig å bemerke. Og – det var vi – ordtaket ble innfridd – men Ortlieb holdt vanntett målene i annonseringen.

Innholdet i baggene var faktisk helt tørt, etter å ha syklet i et par timer med kraftig nedbør – der regnet trommet i asfalten rundt oss. Imponerende – og mer imponerende er vel at sykkelfruen smilte på hvert bilde.

Litt værre med han andre karen.

En real sykkeltur er vel ikke real nok, før man punkterer – og det klarte vi – eller rettere sagt ho.

En stein – av kvarts – hadde gått gjennom dekket – gjennom kevlar innholdet i et av de punkteringsfrie dekkene – selvsagt på Randi sin sykkel – og selvfølgelig i bakdekket.

Midt i mellom ingen steder – ved ei pizzabu riktignok – måtte det skje. Og pizzasjappa solgte ikke kaffe engang – snedig selv så kaldt det var ute. Og engelsk – ikke hørt om språket engang.

Ingen bønn – av med alt av utstyr, sykkelen oppned, opp med den grønne rep baggen, på med latex hanskene, av med dekket, av med slange og gummi, finne synderen, nappe ut og lappe selve dekket innvendig, litt banning, ny slange, på med dekket og inn med luft igjen. Med ei minipumpe.

Og – ny slange var selvfølgelig hull i – sannsynligvis under påsetting – av med dekket igjen, bytte slange, litt mer banning og ny luft inn med samme minipumpa. Forbandet også – virker som en reply.

Montering – mer luft inn – DONE.

Slik er livet på tur – ubeskrivelig deilig å være norsk i Danmark. Men – tror faktisk punkteringen og mesteparten av regnet var i Tyskland – så da holder uttrykket ennå.

Vi kom oss nu frem – og tror sykkelfruen kan være relativt lucky at mannen er så hendig og heldig med alt som skjer. Dekket holdt mål nå på resten av turen.

Tyskland – Here we come.

Men først – sjekk navnet under på siste stedsnavn før grensepassering. Mangler ikke på ironi av stedsnavn med tilhørende vær.

Kun 2 km til Sæ…..

Kommentarer

kommentarer