Et fotografisk snev av fantastiske Saint-Malo – må bare oppleves – kan ikke beskrives – selv med bilder. Dette var en av de store overraskelsene på turen – et stort pluss for sykkelfruen.
På turen fra Brest til Saint-Michele, svingte vi nedom Saint-Malo. Litt tilfeldig valg, ukjent for de fleste, men vi har fått høre litt om plassen underveis. Så da ble det slik.
Ingen bomtur her – byen var en enorm opplevelse og et must å besøke. Er du på disse kanter – sving nedom – det er klar beskjed.
Omkring ca. år 1000 var stedet en øy hvor St. Aaron og St. Brendan grunnla et kloster, hvor en av munkene senere ble til St. Malo. Derav dagens navn på byen.
For franskmenn er byen kjent som “Byen innenfor muren” – eller som det heter på fransk “La ville intra-muros”. Øya lå strategisk til ved utløpet av elva Rance, og det ble anlagt sterke festningsmurer rundt det som i dag er gamlebyen.
Innbyggerne var stridige og tjente stort på å beslaglegge forbipasserende skip med last og mannskaper. I perioder hvor det var strid mellom England og Frankrike var dette en lovlig geskjeft. (korsar-virksomhet med kongebrev).
Forholdet til øvrighetene har ikke alltid vært godt. Selvrådigheten gikk så langt at man omkring 1500-tallet like godt erklærte seg som republikk.
Med andre ord skulle de leve fett på å være sjørøvere – nesten som norske vikinger. Verden er ikke stor – spesielt ikke på sykkel – og litt google.
Gamlebyen er en gedigen festning eller borg rett og slett – solide murer omkranser en stor middelaldrene by – og her er selve byen inne i borgen – med sine hoteller, restauranter og yrende folkeliv. Eller turistliv mulig.
Og her er vi – med syklene og regndressen.
Det første vi så når vi nærmet oss havnen og gamlebyen, var bare en svær kaloss med brune steinbygninger. Dette var svært. Dette var majestetisk. Dette var noe nytt og massivt. Dette var Saint-Malo.
Men – rett ovenfor gamlebyen – ligger store industribedrifter, båtsliper, cargo og store fergeranløp som går til England og Irland.
Hvem i huleste har designet byen her i moderne tid? Vaktmesteren eller kokka på eiendomskontoret? Hvem vet – ikke eiendomsjefen i hvertfall – men dette overså vi glatt.
Det som er greien – er at selve Saint-Malo var i sin tid bygget på en øy – en tidevannsøy – som man bare kom seg til på lavvann. Dette sammen med alle småøyene rundt – med sine festninger – som også er tidevannsøyer – var nok en nokså unikt skue selv på den tiden.
I dag er det massivt fylt ut mot borgen, og dannet et parkering og industrianlegg rundt selve gamlebyen. Ny tid har tatt over på utsiden – på innsiden er det derimot samme gamle stil med litt modernisering.
Byen – eller nybyen – er forøvrig et viktig knutepunkt for handel og trafikk mot England og Irland – nesten som Cherbourg.
Da vi kom til byen, måtte vi bare dra rundt å se oss om – vi fant ut at man kunne gå opp på muren rundt byen – det måtte bare utforskes. Da så vi hvor stor og massiv byen egentlig var.
Arealet er nok 5 ganger så stort som Bodø sentrum og er som hugget ut av stein.
Vi ankom Saint-Malo litt sent på kvelden – vi måtte bare finne oss et hotell i byen – innenfor murene. Det angret vi ikke på – telt var utelukket i kveld.
Det ble en god matbit på en av de mange restaurantene. Deretter litt mer utforsking og trasking i de endeløse steingatene.
Det å bo i en borg – er for mange en stor opplevelse. Og det var det for oss også – man kan lett bli vant med det. Men det er noe som ødelegger idyllen – nemlig biler og turister.
Tro hvor bra det hadde vært med kun hester og kjærre innenfor disse murene – ikke biler og folkevandring. Mulig derfor vi også slapp inn. Å flott var det.
Rundt hele Saint-Malo, lå det en rekke borger og mindre festninger på øyene rundt. Det var fasinerende – og tro hvor godt beskyttet denne byen var i sin tid.
En annen ting som var litt rått – var at alle øyene rundt med borger – var det med hav om kvelden – men dagen etter kunne man gå tørrskodd ut til de.
Bildene under er av samme øy. Da kom også strendene frem og folk kunne bade.
Idyllisk plass – storslått gamleby – som var virkelig flott om kvelden, når lysene og stemningen nådde sitt klimaks.
Takk for at vi fikk oppleve dette – og slipper å døse bort på ei strand i syden med en og annen paraplydrink.
