Vi våknet opp i Cognac – med 27 grader på graderstokken – og det var ennå tidlig på morgenen. Det blir svinaktig varmt i dag.
Når man er sykkelturist i selveste Cognac, kan man bare ikke sykle avgårde uten å ha sjekket ut endel av Cognac husene. Det måtte vi også gjøre.
Vi fant først frem til Hennesys som lå idyllisk til nede ved elven. En rask runde på utstillingen måtte vi bare ta oss tid til – både på Hennesys, Martell og hos Remy Martin.
Det som er litt gøy er at sykkelherren samler på litt dyre Cognac etter tidligere turer – slik at dette var midt i blinken. Vi fant en av Hennesys Paradise XO flaskene som vi har hjemme i utstillingen til Hennesys faktisk – litt gøy dette da. Da tenker sykkelherren og Hennesys ganske likt.
Men – etter det søte kommer det sure – eller hva det nå var i ordtaket. Vi måtte bare starte opp med sykling for å nå neste mål før natta.
Dagens etappe er mellom Cognac og Saintes. Rundt 5-6 mil i strålende sol – det var turens varmeste dag til nå – og da er hver kilometer et slit. Gradestokken viser 31 grader – i skyggen. Altså sikkert over 35 i solen – tatt ut fra temperaturen på vannflaske. Lekkert.
Vi fulgte elven fra by til by denne dagen og det var behagelig – det å følge elv betyr ingen stigninger på turen – og slik var det i dag og. Det var et fantastisk område å sykle på.
Dagens lunsj ble italiensk utelunsj – helt i det fri – med fersk baguett, rochefort ost og italiensk pølse – altså italiensk utelunsj som bildet under viser.
Ved ankomst til Saintes var det ganske sent på kvelden og vi sporet opp en camping nesten midt i byen. Det blir telt i natt.
Idyllisk, varmt og jævlig – en oppskrift på et lykkelig forhold.
