Vi er nå startet ut med å sykle langsiden opp mot Cherbourg – og er midt opp i bonde landet Frankrike. Dette er ren Normandie stil “All Over” og ikke så rart – vi har nå kommet inn i selveste Normandie regionen.
Normandie er den siste regionen vi skal igjennom av de tre regionene på denne turen. Er virkelig et kult område – men som også bærer preg av de mange minnesmerker fra andre verdenskrig.
På bildet under ser man det ikke – men det var ganske mange kule hull å se på veggene. Minner om en litt trasig historie da.
Hele området var hard rammet under den tyske okkupasjonen av Frankrike – og litt lengre opp her var som kjent selve D-dagen iverksatt den 6. juni 1944.
Vi har tidligere syklet fra Caen til Cherbourg, som var selve området for D-dagen. Faktisk 9 år siden da – når vi kom fra Amsterdam og nedover kysten.
Det er landbruksområder i gammel klassisk stil – med grå steingårder over alt – og med godt krydret møkkerlukt. Til og med de gamle vindmøllene er bygget av stein.
Er jo værre enn Jæren hjemme i Norge – som vi syklet gjennom i 2016 og var svært fasinert over da.
Vi finner noen sykkelstier og gamle veier, og klarer på de fleste dagsetappene å komme unna de trafikkerte veiene. Dette gjør at vi kommer mange ganger – stort sett veldig ofte – inn gjennom små gårder.
Franskmennene tar virkelig vare på alt som er gammelt og i “ventage” stil. De pusser ikke opp husene i hytt og pine som i Norge. De synes nok det er sjarmerende med avskallet maling, og vindskjeive sprosser.
Eller mulig ikke så nøye – men noen få gjør det.
Når man kommer i snakk med lokale franskmenn blir de overbegeistret når vi skryter av landsbyen deres, og kunne ikke vært mer enig. De er nok glade i sine hjem og små lokalsamfunn.
Er nok godt å være gammel i landsbyene her – i hvert fall idyllisk nok. Og i kontakt kommer vi til stadighet – mange er nysgjerrige på hva dette her for noe – to personer med fullt utstyr på sykkel – svette og jævlige.
De pynter også husene sine med nydelige blomsterkasser og gamle gjenstander som hører hjemme på museum.
Mange av småbyene, gårdene og husene er som smykkeskrin, der de ligger langs sykkeltraseen vår. Til ære for oss eller – NOT.
Da vi syklet i Sør Frankrike syntes vi de innfødt – altså franskmenn – virket arrogante. Det bildet har endret seg totalt nå. Kanskje folk er lykkeligere på landsbygda – eller jo lengre vi kommer Nord Øst.
Men det kan også hende at vi virker hyggeligere når vi smiler og sier “Bonjour”, isteden for å innlede med “Do you understand English”? Mulig vi har lært noe vi og etter noen år på franske veier. Også “Merci beaucoup” hjelper litt til her.
De er jo litt artige de folkene på landsbygda da og – og det er nok som hjemme. Det er på bygda man finner de originale folkene, sies det.
Endelig er det kveld i kveld også. Teltet er slått opp og sykkelfruen har dekt på til to til kvelds. I dag og.
Da er det snart ny dag og nye spennende plasser og franske bondegårder og slott i vente.
Vi er snart i Cherbourg – bare noen mil igjen med opplevelser. Mulig 20-30 mil – pluss 17 mil i Irland da.
