Frankrike er et stort og langt land, det skal være sikkert og visst. Milene blir mange på turen, og det begynner å slite på kroppen. 

Vi er opp langsiden mot Cherbourg – og fremme på første store delmål om kort tid.

Den søte og siste etappen mot Cherbourg, er preget av endeløse veistrekninger – med et mer ordinært Frankrike enn det vi har opplevd til nå. 

Vi holder oss til kysten og opplever endel flotte ukjente kystbyer – det er en ren glede i hverdagen.

Det er et mindre sykkelvennlige veier her, og vi er nødt til å følge hovedtrassene en del nå. Fordelen er at det ikke er så mange bratte bakker og andre overraskelser underveis.

Mye trafikk og høy hastighet kan være et problem for sykling, men det går egentlig veldig bra det også. Noen plasser er det ikke sykkelveier – andre plasser er det todelt sykkelveier som følger hovedveiene. 

Vi får også her med oss litt historiske gamle plasser, med storslåtte bygninger og kirker. Er vel umulig å unngå dette i hele Frankrike, vil vi tro. 

Er en opplevelse stort sett hver gang vi kommer til slike byer, som har vært historiske store steder – med kirker store som troll. Men – vi blir også litt lei etterhvert da og. Men tenk – hva disse plassene har vært igjennom opp gjennom årene.

Innimellom er det tid for lunsj, og som sykkelister flest er det vel ute lunsj som teller.

Om man ikke finner benkplasser, er det alltids en mur et sted som kan brukes som lunsjbord. Slik som her – foran en flott kirke. Koselig det.

Andre ganger passer det bedre med lunsjpause nær en park med benker. 

Uansett – lunsjen smaker bra hvor som helst – og det går mye i franske oster og pølse da. Så rart.

Plassene er mange, strekningene er lange, de små og store byene er en opplevelse hver for seg. 

Utrolig artig å få med seg dette også, selv om føttene begynner å få nok av ferie. 


Når kvelden kommer – er det en ny runde med å finne overnatting. Man kan ikke planlegge på forhånd hvor man kommer i løpet av dagen – dagene blir som de blir – plassen vi stopper opp på er som regel alltid tilfeldige – det er det som gjør det så gøy også da.

Denne gang ble det også camping – litt regn de siste dagene, litt vått og grått på himmelen – litt kaldt i luften. Men, vi klager ikke. Vi har godt utstyr som takler det meste. 

Så – campingplass ble det – men med litt uvante trær da denne gangen. Skulle tru gressklipperen har kjørt igjennom her – på høykant.

De perfekte trærne er perfekte til tørke av soveposer og tøy. Faktisk helt perfekte – og glad for at eieren ikke så dette. 

Sikkert ikke helt greit dette – men såg ingen forbudskilt heller da.

Men – alle ting endre som regel bra – ingen kjeft å få – og mat ble det også. 

Fantastisk god kokk på denne campingen, som serverte en fantastisk blåskjell rett med pommes frites  – eller “Mussels fries” som det heter på den franske menyen. 

Da ble sykkelfruen glad. 

Cherbourg neste, kun minutter igjen. Og noen få mil til da.

Kommentarer

kommentarer