Nei – kor i all verden. Sykkelfruen er i et nytt land, en ny verden og på et nytt språk.
Mine damer og herrer – nok en kunngjøring – vi er kommet til Irland og DUBLIN!!!!
Etter å ha tatt ferge fra Cherbourg i Frankrike til Lossarare i Irland, ventet en tre dagers sykkeltur til selveste Dublin.
Det å sykle rundt i Dublin er mye artigere, enn å sykle rundt i Frankrike. Det er no bra sikkert det da. I Frankrike syklet vi fra plass til plass – i Dublin er det fra bar til bar.
Men før vi kom så langt som til Dublin – var dette de kjedeligste 17 mil i vår historie – ser jo ut som Norge jo.
Opp og ned på bondelandet. Ingenting å se på, kjedelige hus og dårlige veier. Attpåtil 12 grader og regn. Noen likhetstrekk eller.
Irland ble som kjent invadert av norske vikinger på 800 tallet engang, som plyndret og overtok landet mer eller mindre. Tror det var sånn rent historisk – men vi hadde ikke samme formål.
Men – en ting er jeg derimot rimelig sikker på.
Den første viking som gikk i land her – var kjeivhendt. Det er bra sikkert det. Her serverer alle bartendere øl’en med venstrehånden – og alle kjører på feilsiden av veien. Derfor må den første vikingen ha vært kjeivhendt.
Sjekk en feil på bildet under.
Jada – sykkelfruen er på feilsia av veien – eller rettsia her nede. Det blir jo feilt uansett i kryss og rundkjøring – vi lærer oss aldri dette med venstrehandskjøring.
Slik var det i England også for 9 år siden. Alle fløyta på oss – hele tiden. Mulig rettmessig også da.
På dag 1 i Irland syklet vi først bare 2.5 mil fra Rossalare til Wetford – for å finne ut at vi ikke kom oss lengre denne dagen. Og vi fant også raskt ut at det ikke var camping eller små hotell der heller.
Vi ble rådløs på overnatting helt til et tips i en bar, som kom på et hotell rett bak oss. De syntes synd på oss og vi fikk et lite røykerom – langt ned i kjelleren på minus 2 floor – på et 4 stjernes hotell – og som var fullbooket for et staselig bryllup.
Her kom vi svette og fæle med sykkel og sykleklær, blant bryllupskake, hvite kjoler og nystrøkne dresser. Snakk om fulltreffer.
Vi ble ikke buden på festmiddag heller. Forbausende rart.
Dag 2 gikk over 12 mil til en flott forstad til Dublin – denne byen het Bray.
Det var litt rot og knot å finne veien her – litt mye mot motorvei og lite med sykkelvennlige veier – men vi kom inn på en kystvei etterhvert.
Og til Bray kom vi – og for en fantastisk strandby denne Bray var – fullt sommerliv og et stort fastmontert tivoli – med et herlig hotellslott som sto klar til oss.
Her strandet vi for natten.
Derfra på dag 3 fra Bray og inn til Dublin gikk på en time eller to – i regn og motvind – men det føltes som en seiersetappe uansett – vi er snart i mål for i år.
Tour de Venezia 2017 er snart historie. For rundt neste sving på bildet under – der er faktisk Dublin.
