Vi sykler gjennom slutten av Valencia regionen, som står for det meste av Spanias appelsinproduksjon.
I generasjoner har appelsiner vært den viktigste næringen her.
Valencia appelsinene ansees som det beste og søteste av alle appelsiner.
Sykkelfruen måtte kontrollere kvaliteten, og ganske riktig- verdens beste mandariner.
Mer kortreist mat kan man vel ikke nyte. Fra busk til munn på ca 3 sek.
De siste årene har imidlertid prisene gått ned, og produsentene får nå så dårlig betalt for appelsinene at mange ikke finner det lønnsomt å drive videre.
De lave prisene skyldes at EU har opphevet importbegrensing fra Marocco. Dette som en byttehandel.
Marocco skal hindre terrorister i å komme til EU, mot fri tilgang på salg av appelsiner.
De spanske bøndene er rasende og føler seg dolket i ryggen av EU.
Det blir ca 6 mil med sammenhengende citrusåkre denne dagen.
I dette landskapet med appelsinlunder på alle sider, sykler vi i over 30 graders varm solsteik.
Dette kan sies å ha vært en perfekt sykkeldag. Det har for det meste vært sammenhengende sykkelveier – uten biltrafikk i landlige omgivelser.
Turen gikk også innom et nedlagt lagerområde – og faktisk i gjennom en gammel lagerbygning. Det er utrolig hvor Google maps vil ha oss noen ganger. Vi følger bare den blå linjen.
Lunch og pitstop har skjedd i de små badebyene. Når kvelden nærmer seg har vi forflyttet oss fra Valencia til Castellon regionen.
Gjennom hotell.com har vi booket et 4 stjernes hotell i byen Castellon De La Plana. Crew’et mitt har klart å bestille rom uten frokost.
Ikke så uvanlig når det gjelder de – men selvlaget frokost på senga er vel så bra.
Det blir fint å sove på ordentlig madrass i natt i hvertfall. En madrass som holder på lufta.
