Med totalt 40 mil i beina etter oppstart, ruller vi inn mot Esbjerg – den første store byen på reisen vår. Vi har altså syklet hele den danske kysten – uten storby følelse – og forsåvidt ikke savnet det heller.
Superfint sykkelføre i dag med 25 grader, solgangsbris med lett medvind. Faktisk ikke motvind i dag – noe stort manglet. Dette kan kan med letthet venne seg til.
Vi nyter litt an.no med reportasjer av snø i juni – kanskje ikke så værst å være på sykkeltur allikevel.
Vi måtte avkjøle oss litt innimellom – da sykkel gps’n sto på over 30 grader. Man kan jo gjette hva vanntemperaturen på flaskevannet var da også – de som ligger oppå bagasjen og i sykkelflaska.
Lunka og godt ja…
Etter ei god natts søvn – på Hennes Camping – startet vi tidlig med etapen mot Esbjerg. Vi måtte nå byen før kvelden – og hadde rundt 5 mil igjen.
Med mange mil i beina på ei uke forut – var både baken og bena upåklagelig bra. De 5 milene ble bare en lek på flate veier uten motvind – slik skulle vi ha hatt det hver dag – hadde vært i Venezia da allerede.
Vi passerte noen virkelige skjønne eiendommer på turen. Her nede i Danmark begynner det å bli litt mer enn bare det månelandskap, som vi hadde de første dagene på de nordlige sanddynene.
Nede rundt Esbjerg ligger danske sydenstrender og småbyer – som perler på en snor. Litt trasig å måtte bare sykle forbi – men vi får ta badeferie en annen helg eller annet år.
Denne dagen har virkelig vært fylt med ekte sykkelykke – slik sykkelferie skal være.
På kvelden ruslet vi rundt å såg litt på Esbjergs sitt uteliv, som gikk over til en matbit. Ennå over 20 grader i lufta, og mørket hadde senket seg over de 80 000 innbyggere som lever her.
Fredagskveld og ungdomstid, ingen tvil om det. Snart 50 år og sykkeltur – ingen tvil om det heller. Tidlig kveld – etter dansk tid.
Esbjerg er en olje – og universitetsby. De byr på mange utenlandsstudier innen forskning og offshore.
Dette medfører at de tiltrekker seg horder av studenter fra hele verden. For øvrig er Esbjerg Danmarks yngste storby.
Ikke all verdens skjarme, men en pulserende velstelt og ren by – med utrolige hyggelige folk.
På innfarten mot Esbjerg – syklet vi forbi de 4 nakne hvite menn – som er et av de kjente symbolene på Esbjerg og deres industri.
Esbjerg er Esbjerg – Danmark er Danmark. Snart Tyskland på oss.
Neste kveld er vi mulig i nytt land – faktisk. Det er etter planen nå å kunne grensekrysse Tyskland sin grense i morgen kveld.
Vi er 7-8 mil fra grensen nå – og litt ekstra tråkk på pedalen – er vi der. Men føttene er sliten etter mange dager i strekk med motvind og oppakking – vi får se – men Tyskland blir det uansett en dag.
Det gledes.
