Årets tur av “Tour de Venezia” er over. Strekningen Bordeaux – Cherbourg – Dublin er historie. Vi er så takknemlige for alle som har fulgt oss på turen – lika oss og kommentert.

Det er vel unødvendig å si at det var en fantastisk tur. Turen startet i Bordeaux og ferden gikk nordover mot Cherbourg – som er endestasjon for årets etappe. Turen over til Dublin – var egentlig bare ferien vår – med 17 mil ekstra sykling og en opplevelse av Dublin.

Når man ser tilbake på Frankrike og Bretagne området som vi har vært igjennom i år, har dette vært en opplevelse verdt – selv om den måtte sykles. Vi har opplevd så mange flotte plasser, flotte folk og så mange lokale ting på en og samme tur.

Her snakker vi områder for kort reist mat og drikke – vi har opplevd lokal Bordeaux vin fra hele Bordeaux området, vi har opplevd å smake på lokal Cognac i selveste byen Cognac –  midt i hjertet av Cognac distriktet.

Vi har opplevd å spise Rochefort ost i selveste byen Rochefort, og en drøss andre lokal oster og skinke laget på landsbygda underveis. Til og med lokal cider – der vi rett etterpå syklet igjennom gården som cider’en kom fra.  Og til og med lokal Jameson whisky og Guinness fra selveste Dublin.

Vi fikk også med oss en østersfestival i Denneville – en liten fiskelandsby litt nord i Frankrike – der østers og annen sjømat ble tatt opp rett utenfor stranden der. Kan det bli bedre.

Men – det er også tunge dager, sliten og svett, oppoverbakker, regn og kaldt, telt – men sykkelfruen liker bare de fine dagene. Under denne turen ble sykkelherren født, der Trondy skal få lov å utløpe for andre ting enn de positive ved sykkelferie. Her blir det interessant å følge med på de kommende turene. Inntil nå finnes han bare på facebook under “Sykkelherren”.

Plasser som La Rochelle og Nantes – som franskmenn er selv stolte av – er plasser som man absolutt bør dra på ferie til. Vi kom inn til disse plassene på turen vår, og er populære plasser for franskmenn å legge sin egen ferie til. Her måtte vi bare stoppe og ta en dags timeout – og nyte ferielivet litt.

Andre plasser på turen var selvsagt Brest – plassen lengst sørvest i Frankrike – og en milepæl for oss å nå. Vi ble litt skuffet over selve byen – den er bygget opp i hastvært etter krigen og har mistet en del av sin sjarm med det – men du verden for en natur rundt Brest. Nevner bare klipper ved sjøen, rått landskap – you name it.

Men – så kom Saint Malo og Le Moint Saint-Michel. Middelalderen opp av dagen i reneste Ringenes Herre stil. Du snakker om fantastisk opplevelse, er som å dra et til en annen verden. Disse plassene og mange andre småbyer kom på løpende band opp mot Cherbourg – og gir så mange og flotte minner fra turen.

Sykkelfruen og sykkelherren fikk virkelig kjørt seg på turen. Det var mye regn og kalde dager – men dette er en del av gamet. Sykkelherren synes sykkelfruen klarte seg bra på turen, tross mange tunge dager – og vil bare si at ho sykkelfruen er verdens beste sykkeldame og reisefølge. Forsåvidt verdens beste dame også – et riktig funn med andre ord.

Det er virkelig å sette ekteskapet på prøve under slike turer – men vi kan meddele våre lesere at det aldri er noen problem her – takket være den flotte og positive utstrålingen som sykkelfruen gir underveis.

Med et kort resyme av årets etappe, vil bare sykkelfruen takke alle følgere på facebook og på bloggen – det er så utrolig kult at så mange ville følge oss, heie på oss og kommentere – og på det meste hadde vi over 3 000 visninger på våre blogginnlegg. Det er så utrolig kult.

Det motiverer oss til å holde på inntil Venezia er nådd. Kun få år igjen.

Vi var så heldige å få en fin artikkel i Bodø Nu fra årets etappe av Tour De Venezia. Denne ble dessverre liggende bak betalingsløsningen til Bodø Nu. Vi legger derfor ut artikkelen fra Bodø Nu som .pdf fil, for de av dere som ikke har tilgang til betalingstjenesten hos http://bodonu.no.

Se artikkelen her (link til .pdf fil) Bodonu_2017_artikkel_sykkelsak.pdf

Link til artikkelen hos https://bodonu.no

Det er nå klart for Tour de Venezia 2017.

Bordeaux – Cherbourg – Dublin

Distanse: 110 mil

(Pluss: 17 mil i Irland)

Dato avreise: 14.07.17

Ankomst reise: 08.08.17

Distansen er altså bestemt, det blir Bordeaux – Cherbourg – Dublin i år. Distansen er ikke så lang i år og befinner seg stort sett i et flatt landskap. Dette blir en liten oppveiing fra i fjor, der Norge og regn sto i sentrum. I og med at distansen ikke er så lang i år på kyststrekningen for Tour de Venezia, gir det oss mulighet for å tenke litt utenfor selve tour’en i år. Vi skal derfor ta ferge fra Cherbourg til Irland for å sykle opp til Dublin. Dublin er ikke en del av Tour de Venezia, men blir en avstikker etter at vi er i mål med kysten i Frankrike.

Cherbourg ligger helt på vestkysten av Frankrike – rett nedenfor Normandie mot England siden. Det var her vi stoppet det første året når vi syklet Amsterdam – Paris – London i 2009. Vi har tidligere syklet fra Portugal – Bordeaux i 2014, slik at det er årets etappe som mangler på denne siden av Biscaya bukta.

Etter planen skulle vi ta toget fra Cherbourg til Paris for å ta flyet hjemover. Det er en kjedelig og kjent strekning, og i Paris har vi vært hele to ganger tidligere med syklene. Vi har derfor bestilt ferge billett fra Cherbourg til Rossalare i Irland. Dette er en havneby som ligger 17 mil fra Dublin, der vi skal gå i land og sykle opp til Dublin. Vi tar fly hjem fra Dublin og avslutter ferien med et par dager som turist i Dublin. Dette er helt utenfor ruten, men et gøy alternativ til Paris.

Årets etappe går tvers igjennom Bordeaux sine kjente vindistrikter i nord, og vi svinger også innom det kjente Cognac distriktet – som ligger 8 mil nord for Bordeaux. Det blir videre en reise gjennom en rekke flotte plasser som Santes, La Rochelle og videre opp mot kjente Brest – før vi svinger mot Cherbourg som endepunkt for årets tour. Vi blir også å få til en tur innom Jersey øya på tur opp mot Cherbourg.

Det skal bli en nytelse å se alle kjente landemerker på denne strekningen. Vi skal blant annet innom det kjente tidevanns hotellet Mout-Saint-Michel – som er fra år 500-600. Hotellet som er en gammel borg ligger ute i havet og er kun tilgjengelig ved lavland.

Nok engang – Frankrike – here we come…

Årets første sykkeltur skjer på lånte sykler i Sverige, under et besøk hos våre gode venner Kristin og Bjørn.

Etter å ha pumpet luft i dekkene sykler vi en fin og lett tur på rundt 4 mil fra Mariestad til Torsjøen – til en smakfull Mariestad Export øl – i et knall pent sommervær.

Det har vært svært lite utendørs sykling i Bodø i år – for mye regn, snitt på 4 grader og snø i lufta.

Nå starter oppløpet til årest Tour De Venezia – det gledes…. 🙂

Det var ubeskrivelig deilig å våkne opp i sin fødeby – og vite at siste etappe av årets tur er gjennomført.

En ting er sikkert denne morgenen.

TRONDHEIM – KRISTIANSAND på sykkel.

= CHECK………..

Vi er begge to veldig fornøyde med de 4 siste ukers innsats – men veldig glade for å være i mål.

Det har vært endel blandede opplevelser på turen – mange tunge etapper, mye regn, vind og surt vær – men også til tider svært idyllisk.

De mange lange oppoverbakk’ene, fjellene, fjellpartier – de kjennes ennå godt i bena.

Norge er et langt land – det skal være sikkert. Det ble nesten 150 mil på strekningen og vi syklet rundt 130 av disse – inn og ut av fjorder på gamle  hovedveier, lite med raske strekninger, ute på øyer, øyhopping og ferger, hurtigbåter og litt buss for å komme seg frem på spesielle plasser.

Men, alt er glemt når man kommer til palmer og palmesus i Kristiansand.

Godt å være litt turist i Kristiansand, få dusjet og få av seg de sure sykkelklærne – og kjenne at den normale hverdagen kommer snart igjen.

Endelig ferielykke i ferielandet…

Etter privat overnatting i Marnardal hos våre gode venner Janne og Kåre, ruller vi videre mot Kristiansand tidlig på morgenen.

Vi har kun 6 mil igjen fra Mandal til Kristiansand, via Søgne og en haug med småveier i mellom.

E39 ville gitt oss kun 3.5 mil igjen –  urettferdig.

Vi ruller veldig lett i dag.

Det kan skyldes at vi har følgebil på denne delen av turen. Janne og Kåre innløser geo cash og finner poster langs veien vi kjører – og har tatt all bagasjen vår med i bilen.

Med sykkel uten bagasje fra Mandal, kjennes det nesten som juks når man merker hvor lett det går i oppoverbakker uten tung opppakkning.

De sørger også for kaffepauser underveis.

Vi får en følelse av hvor enkelt rittere av Tour De France har det, uten bagasje og fullt opplegg ved siden av.

Komfortabelt – med andre ord. Kan lett bli vant med det.

På vår sjarmøretappe er vi blitt velsignet med turens første skikkelige sommerdag.

Gradestokken har passert 20 grader for første gang, og tempen i vannet er 14.5. Flagget til topps.

Vi lar bildene tale for seg med litt skikkelig bilder av sørlandsidyllen….

På vår vilde ferd dukker Mandal opp – idyllisk by på mange måter. Nok et møte med sørlandet.

Vi fikk ikke mange minuttene i Mandal – men nok tid til å gjøre seg litt kjent og se litt på byen.

Yrende båtliv i hvertfall.

Veien går videre mot endestasjon Kristiansand om litt.

Vi er så heldige at på etappen Mandal  – Kristiansand, så får vi følgebil med Janne og Kåre. De tar alle bagasje med seg og vi får oppleve litt normal sykling i år.

Liten sjarmøretappe på 6 mil gjenstår via Søgne og Vågsbygd – med endel omveier for å komme i mål med sykkelen.

Når man besøker Lyngdal – må man bare besøke Paulsens Hotell.

Det er bare enestående på alle vis. Hotellet er et eldgammelt hus fra 1800 tallet – og har vært hotell fra 1927.

I dag drives det av et danske/norsk par som gjør en fabelaktig jobb.
I tillegg til cafe og hotell drift har de ukentlige konserter og quiz, som er et populært innslag i lokalmiljøet.

Vi måtte bare smake på maten deres også, som gikk i flyndre og en dansk millionbeef.

Det som hotellet er kjent for, er at de har beholdt den gamle 1800 stilen tvers gjennom. Her kokes kaffen som hør og bør, i kobberkjele

Alle rom er som å komme tilbake 200 år i tid. Alle gulv og vegger er opprinnelig skjeive – og hele hotellet er dekorert med gamle effekter og møbler.

Gjennomført stil med andre ord og arbeidsantrekket er selvsagt også fra den tiden.

Morsomme detaljer over alt på hotellet.

Med base i Lyngdal, fikk vi en generøs omvisning på sørlandet med Janne. Vi kom oss til Lyngdal og møttes på det kjente og ervervede Paulsens Hotell.

Deretter gikk turen ut til Lista fyr, via Farsund som var en særdeles nydelig liten sørlandsby.

Etter Lista fyr tok vi turen til Lindesnes fyr i samme slengen – før kursen ble satt mot Mandal. På turen til Lista fyr, svingte vi innom Farsund. En virkelig idyllisk liten by – med stor særpreg og flotte folk.

På Lista fyr ble vi kjent med disse skapningene. Virkelig underlige dyr men flotte.

Det er litt artig å stå på Lista fyr og se på “veggen” bak – der vi har syklet og tråkket oss nesten fordervet på tur nedover landet.

På andre siden vises Danmark – som vi har en distanse igjen på et senere år. Deretter satte vi kursen mot Lindesnes fyr, som er en kjent slager og måtte bare besøkes. Ikke unødvendig bruk av tid dette – er virkelig flott plass.

Bak vises Danmark – og neste sykkelrute:).

Etter gårdagens regntunge hviledag, er vi klare for neste etappe ned til Lyngdal.

Vi starter i Flekkefjord tidlig på morgenen i et strålende solskinn. Ut av Flekkefjord ser vi et av de første skiltene til Kristiansand – der vår endestasjon er.

Det nærmes seg stadig.

Litt kjipt å ikke kunne følge E39 – pga tuneller og mye trafikk – slik at oppgitt avstand på litt over 10 mil til Kristiansand – blir på nærmere 20 mil på sykkel.

Men – vi ser det positive i det – det er jo da bare 20 mil igjen da.

Vi må ta en lengre omvei enten opp fjorden til Liknes på den gamle E39 eller via Farsund på en sidevei ned til kysten. Omveiene er omtrent like lange. Vi velger den siste løsningen og håper på mer slett terreng og mindre bakker.

Men – først skal vi jukse litt gjennom tunellene – slik at vi slipper unna Liknes og kan sykle direkte via Farsund.

Det er ikke lov til å sykle gjennom tunellene her nede. MEN – Randi er så heldig å har ei god venninne her nede, nemlig selveste Janne.

Hun er så snill og kommer å henter oss utenfor den første tunellen og kjører oss begge tur for tur gjennom tunellene. Det går bare et sett med sykler i bagasjerommet – slik at det blir dobbelt opp med kjøring for Janne.

Med andre ord svært hyggelig gjort – og vi får til og med nykokt Evergood kaffe i bilen.

Det sparer oss for noen mil omvei via Liknes.

Det har egentlig ikke vært noe særlig å fortsette på sykkelveien uansett – går over fra asfalt til grus der vi blir hentet.

Slik er livet.

Snart blir resten av sørlandet unnfanget av to gærne syklister.