Den fantastiske og massive Montpellier må bare besøkes. Det er den kraftigste og massive byen på turen. Den ligger heldigvis på ruten vår.

Den er fantastisk. Kort og greit, over og ut.

Da vi rullet oppover hovedgaten mot “Place de la Comedie” som det store torvet heter, følte vi en stor stolthet på vegne av det franske folket.

Det er enorm og omgitt av enorme gamle erverdige franske bygninger. Og så fulle av liv. Denne byen lever virkelig.

Skulle gjerne vært her en uke.

Byen ble grunnlagt år 985 før Kristus. Er vel da romerne herjet sånn ca, men byen oser av fransk storhetstid – lenge etter romertiden.

Byen er kjent for sitt store universitetsmiljø med 47 000 årlige studenter, fordelt på 16 fakulteter. Byen bærer preg av gammel og moderne arkitektur, og er den 8 største byen i Frankrike.

På fransk betyr “Mont” høy og “Pellier” betyr pastellblå. Vet ikke hvorfor byen har fått det navnet fra, den er ikke pastellblå i hvert fall.

Vi vet ikke hva vi kan sammenligne Montpellier med av byer vi har besøkt. Mulig med Bordeaux faktisk.

Litt samme stil på bygninger og torgplass.

Byen gir massiv fransk stil på sitt beste, fullt av trubadurer i gatene med sin franske musikk og tilhørende fransk matlukt overalt.

Det er flott å være sykkelturist nå for tiden.

Det er fint å sykle i dette området. Er et flott landskap og stort sett padde flatt.

Det er mye tettbebygget strøk langs hele kysten her. Det blir litt kule små byer eller nærmer landsbyer som vi kjører igjennom.

Det som er kult med små landsbyer, er alle de små markeder og loppemarkeder som popper opp. Litt gøy å rulle gjennom.

Vi har også kjørt igjennom et naturreservat, som her nede stort sett består av sumpområde med rikt fugleliv.

Kjedelige greier for oss nordmenn.

Og du syke blogger – nå begynner rumpe og lår å bli herdet. Bare å trø på de siste milene i god tro på at vi holder helt frem til Marseille.

Og – vi har et fly i Nice – dit skal vi også. Da med gyldig togbillett. Strekningen Marseille til Nice har vi syklet i 2011, da vi kom ned fra alpene via Zurich og Lyon.

Vi har også syklet Nice til Roma i 2012, så når vi kommer til Marseille – er vi ferdige med kysten helt fra Bodø til Roma.

Liten milepærle i seg selv og motivasjon for å sykle to år til, for å komme seg helt rundt til Venezia – som er målet vårt.

Men da er det stopp. Det er sikkert.

Faktisk, helt sikkert.

De tre kjappe byene i år ble Perpignon, Narbonne og Bézeres. Rett inn og rett ut.

Vi har fått litt dårlig tid og det er masse fremdragende plasser – bare litt lengre frem.

Perpignon er byen som sier selv de er misforstått med turisme til byen. De mener selv at flere burde besøke dem og at de har så mye å vise frem.

Vi hadde store forventninger – de ble ikke innfridde.

Vi mener fortsatt de skal være misforstått. Byen er flott og opplevelseverdig, om man ikke har vært andre steder.

Men i kampen om turisme og hva man kan tilby turister, vil Perpignon tape marked. Byen ligger noen kilometer inn fra sjøen, og strendene skal være av de beste i hele Frankrike sies det.

Vi fikk ikke testet – men strender er det hele veien fremover.

Det er så mange andre bra alternativer i nærheten, så Perpignon ble bare en rask pitstop.

Narbonne er litt av samme sak, men de har mer å tilby. Tørr nesten vedde på at det kun franskmenn som har hørt om disse byene, der mange av de er turister i eget land.

Et fantastisk torg møter oss på tur inn i byen, med nok en flott kirke på turen. Narbonne har litt mer å tilby turister – men gjerne også de som er på gjennomreise.

Vårt besøk ble også her bare et kjapt pitstop, med en quick lunsj i parken.

Det er en storslagen by som med fordel kan besøkes, og oppleves bedre enn det vi fikk anledning til.

På vår raske ferd gjennom byen, noterer vi oss en flott og avslappet stemning i byen – og skulle gjerne ha hatt litt mer tid her til å oppleve gjestfriheten.

Denne plassen var egentlig litt kul.

Men så kommer Bézeret – den beste av de tre kjappe byene. Her skal vi sove godt etter gårsdagens og dagens harde etappe.

Det første som møter oss på tur inn fra øst, er den store Beziers Cathedral og dens fantastiske brusystemer som ligger nedenfor borgen.

Selve katedralen er byens kjerne og gammelbyen er også her selve byen. Byen minner oss om de flotte tidevannsøyene på den sørvestlige delen av Frankrike – mot Brest som vi passerte for noen år siden.

Selve gammelbyen har samme byggearitekt og stil som selveste St. Mont Michele.

Her bor vi ei natt på hotell. Det er sent når vi kommer inn til byen. Det skal soves nå.

Vi gjør noen oppdagelser i byen dagen etter. Katedralen er en nødvendighet å ha besøkt, men også bruene nedenfor katedralen.

De er bare så enormt i sammensetning med katedralen. Må bare oppleves.

Dette synet møter oss da vi ruller inn til byen.

Det hele med en opplevelse av de tre raske byene, er flott og sammensatt opplevelse.

Det er så mye kultur her underveis som vi kommer oss så nærme innpå. Det er så mye fransk kultur som opprinnelig er påvirket av mye romersk gammel kultur.

Det er så mange flotte steder i mellom, inntrykkene er så mange, man husker til slutt ikke helt hvor man har vært. Romerne har gjort mye bra her – det skal sies – bra vi har bilder.

De neste stedene er de mer kjente byene vi skal oppleve.

Her komme nå skjønnheten Nimés, storbyen Montipiler og vakre estetiske Arles.

Det gledes.