Vi sykler gjennom slutten av Valencia regionen, som står for det meste av Spanias appelsinproduksjon.
I generasjoner har appelsiner vært den viktigste næringen her.

Valencia appelsinene ansees som det beste og søteste av alle appelsiner.

Sykkelfruen måtte kontrollere kvaliteten, og ganske riktig- verdens beste mandariner.

Mer kortreist mat kan man vel ikke nyte. Fra busk til munn på ca 3 sek.

De siste årene har imidlertid prisene gått ned, og produsentene får nå så dårlig betalt for appelsinene at mange ikke finner det lønnsomt å drive videre.

De lave prisene skyldes at EU har opphevet importbegrensing fra Marocco. Dette som en byttehandel.

Marocco skal hindre terrorister i å komme til EU, mot fri tilgang på salg av appelsiner.

De spanske bøndene er rasende og føler seg dolket i ryggen av EU.

Det blir ca 6 mil med sammenhengende citrusåkre denne dagen.

I dette landskapet med appelsinlunder på alle sider, sykler vi i over 30 graders varm solsteik.

Dette kan sies å ha vært en perfekt sykkeldag. Det har for det meste vært sammenhengende sykkelveier – uten biltrafikk i landlige omgivelser.

Turen gikk også innom et nedlagt lagerområde – og faktisk i gjennom en gammel lagerbygning. Det er utrolig hvor Google maps vil ha oss noen ganger. Vi følger bare den blå linjen.

Lunch og pitstop har skjedd i de små badebyene. Når kvelden nærmer seg har vi forflyttet oss fra Valencia til Castellon regionen.

Gjennom hotell.com har vi booket et 4 stjernes hotell i byen Castellon De La Plana. Crew’et mitt har klart å bestille rom uten frokost.

Ikke så uvanlig når det gjelder de – men selvlaget frokost på senga er vel så bra.

Det blir fint å sove på ordentlig madrass i natt i hvertfall. En madrass som holder på lufta.

Etter nok en lang teltnatt – på en camping 3 mil sør for Valencia – med tvilsomme fasiliteter – er nå heldigvis over.

Faktisk over for et par dager siden – du skjønner, vi henger litt etter på bloggen.

Campingplassene i Europa har stjerner slik som hotellene har. Vår campingplass sør for Valencia hadde kun 2 av 5 mulige stjerner.

Men de tok godt vare på syklene og utstyret vårt på en god måte, da vi hadde den største omveien – Ever!!!

Vi hadde litt action på natta. Den oppblåsbare madrassen til sykkelfruen punget – rett på bakken med henne – midt på natta. Vi måtte til med lappesaker for å fikse madrassen på morgen etter.

Lite søvn denne natta med andre ord. Bakken er hard – selv på natta – selv for sykkelfruen.

Etter campingfrokost og litt kartlesing, legges turen mot Spanias 3 største by Valencia.

Denne lørdags formiddag ruller vi inn til sentrum, uten å vite så mye om byen. Det finner vi ut av underveis. Også noe med Google.

Valencia er et av Europas mest trendy reisemål. Her kan du kombinere storbyferie med strandliv, topp shopping, nydelig mat og mange spennende severdigheter.

Og en moderne by, og med en eldgammel by, miks together – med verdens største park som ligge midt i en av landets største elveleie.

Hva mer trenger man?

Det første som møter oss inn fra sør, er den fantastiske moderne arkitektur av “Modern Style” – som er bygget opp i utløpet av det gammel elven – helt ned mot havet.

Vi ser det lenge før vi ser byen på tur inn.

Elven gjennom Valencia er knusk tørr for mange, mange tiår siden. Hele sørlige del av Spania er snart ørken, og mangler vann i de fleste elver sørpå.

I Valencia ble elven tørrlagt med hensikt på grunn av en tidligere flom, som nesten ødela byen.

Det er massive sammensetninger av byggverk av en annen dimensjon, som møter oss på sjøsiden og som bare må oppleves.

Avansert konserthus og en mengde andre spesielle “Modern Style” bygninger, med ymse innhold, kombinert med vannspeil og lyssettinger – gir en fantastisk følelse av noe helt spesielt.Det er så massivt, man får ikke oversikt.

Dette er en begivenhet og stor opplevelse i seg selv – og vi dumpet bare oppi området.

Flaks.

Alle europeiske byer med respekt for seg selv, har en elgammel opprinnelse. Som regel for lenge siden, lenge før vår tid, og gjerne før vår egen Jesus tidsalder – som bare er 2019 år gammel.

Gammelbyen er som mange andre gammelbyer – men også den er så stor og så massiv.

Det var så utrolig flott å vandre rundt i gammelbyen, og vi finner også frem til den berømte gamle togstasjonen – som er nedlagt – og omgjort til en gedigen mathall.

Alt i ferskvarer, ost og skinker, drikke og så mye, mye mer – kun kortreist og lokal mat i en nedlagt togstasjon – med den atmosfæren det gir.

En attraksjon i seg selv – bare det.

Som mange andre plasser – starter gammelbyen med en stor port som er selve borgen.

Finner du porten – er det bare å labbe igjennom og beundre av den gamle bydelen. Den ligger rett bak.

Det gjorde også vi – bare det at vi kom den andre veien – altså kom ut gjennom porten til slutt på vår byvandring.

Det er mulig det og. Blir bilder av det også.

Litt google historie.

ByParken “Turia Park” er anlagt på en tørrlagt elvebunn. Etter en oversvømmelse i 1950, valgte byen å tørlegge elven Turia.

Vannet ble ledet utenom Valencia, og det som en gang var elv gjennom byen, ble istedet for laget om til en gigantisk offentlig park. Resultatet er storslagent.

I tillegg til gammelbyen er Tunika Park i seg selv verd et besøk til Valencia. Området ved utløpet av elven er et av Spanias mest moderne arkitektur.

Der var vi midt oppi det hele. Det må bare oppleves selv – for å forstå.

Jepps – sånn var det.