Livet er herlig – selv Ringenes Herre ville ha vært misunnelig på oss nå – i hvertfall forfatteren. Mulig at sykkelturen hit drar ned misunnelsen litt da.
Vi endelig fremme i Le Mont Saint-Michel, og har overnattet her inne i natt på Le Monton Blanc Hotel. En opplevelse vi ikke ville vært foruten.
Et tostjerners hotell som fortjener alle to stjerner – men ikke tre eller flere. Vi fikk nu sove der i hverfall – i gammel klosterstil – var egentlig kult det og. Her står Randi foran hotellinngangen.
Dette er den destinasjonen vi har gledet oss mest til på årets tur. Forventningen innfrir må vi si – dette er en opplevelse verdt alle sykkelturene tilsammen. Mye ut fra at det er helt unikt.
Le Mont Saint-Michel er en opprinnelig tidevannsøy i regionen Normandie i Frankrike. Den ble først bebygd på år 500 og 600-tallet. På øya var det da i den tiden et velfungerende samfunn – og vi ser konturene av hva slags steintøft liv det må ha vært.
Det første som møtte oss var hovedporten – gedigen løfteport i tre. Deretter kom vi inn i hovedgaten, der all handel foregikk og der arbeidsfolk bodde. Nå var det restauranter, shop av ulike slag og noen få hoteller. Men du verden så kul gate da.
Deretter går de milvise trappene opp mot klosteret og kirken som ligger på toppen. Nå er det overfylt av turister – hele veien.
Det måtte være lavvann fra gammelt av for å komme ut til øya – nå er det turistifisert med en bro helt frem. Men tidevannet og straumen er den samme.
Vi fikk vindusplass på en av resturanten og fikk se tidevannet stige inn. Stilig fenomen der vannet stiger flere meter på veldig kort tid. Selve bukta der øya er – er megastor med flere tusen mål – og er bare en stor sandstrand på lavvann. På høyvann er det hele dekt med sjøvann.
Straummene av tidevannet kan faktisk bli nesten like sterke som i Saltstraumen. Straumene går i spinn i vannet her også. Det er helt rått og nesten uvirkelig rundt borgen nå. Bra vi sitter trygt inne i en steinkollose.
Legenden forteller at biskopen av i år 708 fikk pålegg fra erkeengelen Mikael om å bygge kloster og kirke på øya. Det ble da i tillegg bygget en hel by under slottet – der arbeidsmenn og handelsfolk kunne bo.
Byggverket er enormt – øya er enorm – slottet, klosteret og kirken på toppen er enorm. Det er flere grotter inne i fjellet og disse er forsterket for å støtte byggverket.
Slottet på toppen som inneholder kloster og kirken – er utrolig høyt over havnivå – og vises på mils avstand da vi syklet mot dette.
Trappene er milelange – og det hele er steinbygd. Det var et slit bare å gå opp på toppen – etter noen mil på sykkel i bena da.
Tro hvor mye energi og folk, det har gått med på å bygge dette.
Sjekk selve kirkerommet på toppen av fjellet. Vanvittig stort – og tro hvor all stein er hentet fra under bygging. Langt inne på fastlandet – helt sikkert.
Beliggenheten ga festningen strategisk betydning i forhold til lokale elveløp og havner.
I motsetning til andre slott og festninger mot havet – var det ingen andre bygninger rundt for å forsvare øya – her hadde de nok full kontroll selv på inntrengere.
Selve byporten var massiv – og var nok på datiden ugjennomtrengelig. Tror også Trondy har full kontroll her. Det var ikke en turist å oppdrive – etter han stilte seg i døråpningen.
Klosterets makt og betydning var i sin tid stort. Etter reformasjonen gikk makten etterhvert tapt, og antall munker minket.
Etter den franske revolusjonen i 1789 ble klosteret brukt som fengsel. Fengselet ble stengt i 1863, og klosteret har vært fredet siden 1874.
Trondy var nede å sjekket varetekten fra den gang. Flaks at han kom opp igjen – for jeg vet ikke veien videre.
Man kan lett bli andaktig når man går rundt i en kirke fra år 500 tallet. Det gikk også ordentlige munker omkring, men vi tenkte det ville være uhøflig å fotografere dem.
Vi var på en sightsing i toppetasjen – der selve klostret og kirken var anlagt fra gammelt av. Enormt stort altså. Vi gikk i flere timer rundt på toppen – utallige kirkerom, matsaler og bønnerom.
Det var endel magiske effekt, med dansende måkefjær i taket på en av slottets kirkerom. Det var også endel kunst utstilt som skulle illustrere det gamle.
Ufattelig fint håndtverk overalt. Det er høyt under taket, som skaper en urealistisk tomrom og stemning – uten en lyd faktisk – bare summing fra japanerne.
Besøket til Le Mont Saint-Michel var absolutt verdt turen, men når sant skal sies var det en skikkelig turistfelle også.
Kjempe dyrt, kjempe trangt og kjempe masse turister overalt. Og japanera – de er jo overalt – også her. Til tross for hvor små de var – tok de mye plass. Hehe – de var jo så mange. Og det første man ser på en japaner, er Nikon utstyret – så mannen bak utstyret. Og så resten av følget. Fantastiske folkeslag.
Ei øl til 110 kr og ei dårlig flaske vin til mat til kr 300 – hører ikke hjemme i Frankrike. Men – man betaler vel litt for opplevelsen også. Det er vel skrevet i stein.
I tillegg var det totalt sykkelforbud på øya. Der støtet vi på et kjempeproblem. Vi fikk med andre ord ikke syklene og bagasjen med oss inn til hotellet.
Krise – vi kan ikke forlate utstyret.
Men sykkelfruen visste om råd. Vi leide faktisk plass på campingplassen som ligger på fastlandet for syklene og bagasjen – den natta vi overnattet på øya.
Dobbelbooking med andre ord – men verdt nesten alle pengene.
Mulig vi kommer tilbake en gang – opplevelsen var stor i hvert fall.
Terningkast: 5
