(2017) Bordeaux – Cherbourg – Dublin

 

 

Årets tur av «Tour de Venezia» er over. Strekningen Bordeaux – Cherbourg – Dublin er historie. Vi er så takknemlige for alle som har fulgt oss på turen – lika oss og kommentert.

Det er vel unødvendig å si at det var en fantastisk tur. Turen startet i Bordeaux og ferden gikk nordover mot Cherbourg – som er endestasjon for årets etappe. Turen over til Dublin – var egentlig bare ferien vår – med 17 mil ekstra sykling og en opplevelse av Dublin.

Når man ser tilbake på Frankrike og Bretagne området som vi har vært igjennom i år, har dette vært en opplevelse verdt – selv om den måtte sykles. Vi har opplevd så mange flotte plasser, flotte folk og så mange lokale ting på en og samme tur.

Her snakker vi områder for kort reist mat og drikke – vi har opplevd lokal Bordeaux vin fra hele Bordeaux området, vi har opplevd å smake på lokal Cognac i selveste byen Cognac –  midt i hjertet av Cognac distriktet.

 

 

Vi har opplevd å spise Rochefort ost i selveste byen Rochefort, og en drøss andre lokal oster og skinke laget på landsbygda underveis. Til og med lokal cider – der vi rett etterpå syklet igjennom gården som cider’en kom fra.  Og til og med lokal Jameson whisky og Guinness fra selveste Dublin.

Vi fikk også med oss en østersfestival i Denneville – en liten fiskelandsby litt nord i Frankrike – der østers og annen sjømat ble tatt opp rett utenfor stranden der. Kan det bli bedre.

Men – det er også tunge dager, sliten og svett, oppoverbakker, regn og kaldt, telt – men sykkelfruen liker bare de fine dagene. Under denne turen ble sykkelherren født, der Trondy skal få lov å utløpe for andre ting enn de positive ved sykkelferie. Her blir det interessant å følge med på de kommende turene. Inntil nå finnes han bare på facebook under «Sykkelherren».

 

 

Plasser som La Rochelle og Nantes – som franskmenn er selv stolte av – er plasser som man absolutt bør dra på ferie til. Vi kom inn til disse plassene på turen vår, og er populære plasser for franskmenn å legge sin egen ferie til. Her måtte vi bare stoppe og ta en dags timeout – og nyte ferielivet litt.

Andre plasser på turen var selvsagt Brest – plassen lengst sørvest i Frankrike – og en milepæl for oss å nå. Vi ble litt skuffet over selve byen – den er bygget opp i hastvært etter krigen og har mistet en del av sin sjarm med det – men du verden for en natur rundt Brest. Nevner bare klipper ved sjøen, rått landskap – you name it.

Men – så kom Saint Malo og Le Moint Saint-Michel. Middelalderen opp av dagen i reneste Ringenes Herre stil. Du snakker om fantastisk opplevelse, er som å dra et til en annen verden. Disse plassene og mange andre småbyer kom på løpende band opp mot Cherbourg – og gir så mange og flotte minner fra turen.

 

 

Sykkelfruen og sykkelherren fikk virkelig kjørt seg på turen. Det var mye regn og kalde dager – men dette er en del av gamet. Sykkelherren synes sykkelfruen klarte seg bra på turen, tross mange tunge dager – og vil bare si at ho sykkelfruen er verdens beste sykkeldame og reisefølge. Forsåvidt verdens beste dame også – et riktig funn med andre ord.

Det er virkelig å sette ekteskapet på prøve under slike turer – men vi kan meddele våre lesere at det aldri er noen problem her – takket være den flotte og positive utstrålingen som sykkelfruen gir underveis.

 

 

Med et kort resyme av årets etappe, vil bare sykkelfruen takke alle følgere på facebook og på bloggen – det er så utrolig kult at så mange ville følge oss, heie på oss og kommentere – og på det meste hadde vi over 3 000 visninger på våre blogginnlegg. Det er så utrolig kult.

Det motiverer oss til å holde på inntil Venezia er nådd. Kun få år igjen.