Syklene skal stjeles – i Amsterdam – det er oppe og avgjort.

Det burde være en lett match.

Det stjeles rundt 700 000 sykler i Amsterdam alene hvert år – våre flotte og dyre sykler burde være rene godbiten.

Men – så enkelt skulle det altså ikke være.

Vi har forsøkt – men for første gang ikke klart målet. Her er historien om et pragmatisk forsøk på sykkeltyveri i Amsterdam.

Det er lørdag i dag, vi drar hjem i morgen og da må syklene være stjelt. Skulle være enkelt å bare sette syklene ulåst et sted, følge med å så vips – skulle de være borte.

Og vi har så lyst til å se hvem de nye eierne blir – litt for å lære, litt for å se, litt for å vite.

Vi har syklet på disse nå i 4 år – de er godt slitt i lager og gir, er på overtid teknisk og ville ikke holde en tur til.

Vi skal ha nye sykler til neste år, og har ikke bestilt hjemreise for syklene. Derfor blir de igjen i Amsterdam.

Det samme skal vi gjøre om tre år – når vi er fremme i Venezia – da med 3 års gamle nye sykler.

Trondy klargjør syklene for nye eiere, alt av feste branketter til utstyr som skal videre på de nye syklene tas av.

Som en liten test på Amsterdam sitt kriminelle miljø, settes syklene ulåst utenfor hotellet – i en sterkt trafikkert hovedgate.

Testen mislykkes – men dette var bare en test som sagt. Og tester skal feile.

Vi drar en håpefull tur til Red Light District, for å bli kvitt syklene – kunne ikke ta lang tid skulle man tro. Midt i kjeltringeland – vi håper på et sykkelovergrep.

Sykkelen ser jo innbydende ut – hvite og flotte – må jo være et blikkfang for noen kjeltringer – som til og med skal få lov til å ta dem.

Sykkelen blir plassert på en bro – ulåst – midt i Red Light mellom lommetyver og hasjselgere. Vi står i kulissene og følger med – spente nå.

De står i mange timer på høylys dag – skulle tro det var rene magneten – alt stjeles jo på høylys dag her. Men – neida.

Vi flytter syklene til et tre – ser mer innbydende ut å stå alene og skrike etter å bli stjelt. Men – neida igjen.

Midt under seansen – tror dere ikke det kommer en politimann – på sykkel – for å passe på sykler som står ulåst – og stiller seg opp rett ved syklene våre.

Og deretter kommer det vandrende nederlandske natteravner på høylys dag – midt på dagen i gule trøyer – godt synlig.

Det er mye security i Amsterdam for å bekjempe en stadig økende kriminalitet. Og det er bra det – men kanskje ikke akkurat nu da.

Vi flytter syklene til et mindre bevoktet område – utenfor Red Light – men trur dokk at ikke hestepolitiet dukket opp der.

Er det mulig – skal det altså ikke være mulig å få stjelt et par fine sykler nå til dags heller.

Nei – mørket kommer og da må det vel være en sjanse.

Vi plasserer syklene så åpenbart vi kan, så innbydende vi kan, ulåst – midt i harde Amsterdam. Vi går å spiser en god thailandsk rett, drikker noen øl – lever et godt liv, mens syklene skal stjeles.

Det må jo være en mulighet nå da – det er jo mørkt og myldrer av tvilsomme folk på gata. Alle kan jo ikke ha sykkel.

De står noen timer, settes i ulike posisjoner når vi går forbi, står noe timer til – alt gjøres etter boka. Vi slenger dem til og med på bakken for å virke henslengt.

Men – neida igjen for n’te gang.

Vi går hjem – kl 00.30 – syklene blir igjen i byen – midt i Red Light – mellom alle tvilsomme som det blir stadig mer av i gatene.

Etter en god natts søvn – våkner vi og tenker på hvem som har vært nattens heldigste.

Sykkelfruen spasserer ut alene en formiddagstur og svinger bare bortom området der sykkelen var plassert – og tro det eller ei.

Syklene står der like fine som dagen før.

Ka i helsikke…. finnes det ikke kjeltringer igjen i Amsterdam?

Nei – vi skal hjem – syklene skal bort!

Sykkelfruen tar affære.

Sykkelfruen ble ganske overasket da syklene fremdeles sto urørt neste dag. Hun har en plan og går inn på en bar og forfattet følgende på et stykke papir:

«My owner has left me and traveled back to Norway. I’m a good bike, you can take me and keep me. Best regards Sykkelfruen.no».

Jenta i baren der vi lånte papir og penn responderte øyeblikkelig, når hun så teksten. Hun hadde misforstått og trodd at vi hadde glemt å låse syklene over natta – og var heldige som ikke hadde fått de stjelt.

Men – vi har vært uheldige å ikke fått de stjelt – ikke heldige.

Det viste seg av hun nylig hadde fått stjålet sin sykkel, fra nøyaktig samme plass – der våre sykler hadde fått stå i fred i ett døgn.

Selveste barjenta hadde fått sin sykkel stjålet etter å ha hatt den ulåst i 1 time – er det mulig – mulig samme kjeltring ikke var ute i natt.

Hun ville gjerne overta sykkelfruens sykkel, og hun skulle gi sykkelherrens sykkel til sin lillebror. Hun tok ingen sjanser og tok begge syklene inn i baren.

De skulle ikke stjeles nå – og godt var det at ingen kjeltringer var ute i natt.

Det var egentlig en god løsning – og helmaks treff – det blir da to nye lykkelige eiere av to norsk registrerte sykler i Amsterdam.

Vi har inngått avtale om å få låne de ved neste storbyferie i Amsterdam da.

Konklusjonen må være at det ikke er mulig å få stjelt noe – når man ønsker det skal bli stjelt.

To nederlandske flotte folk som trengte nye sykler – er derimot lykkelig – vi er lykkelig – vi har gledet noen.

Vi skal hjem nå.

Kommentarer

kommentarer