En hvit laguna som skiller seg i en tynn stripe mellom sjø og innsjø – var dagens mål å komme seg igjennom.
Vi stoppet litt sør for Ringkjøb i natt og etter et par timers søvn – i et 25 graders telt – så var vi klare igjen etter at utstyret var pakket.
Kurs 2 grader rett sør – gjennom den Hvide Sande – og håpet vårt var at det er asfalterte veier helt gjennom. Det var det – pluss sykkelstien.
Ca 6-7 mil skulle gjennomføres i dag – flatt terreng – men med en normal tildels kraftig motvind – følger med oss også i dag.
Lyngvig fyr ligger fint til på veien fra Ringkjøb mot Hvide Sande. Vi kom oss dessverre ikke opp i fyret, det forutsatte nemlig at vi hadde sjablong fra butikken som var stengt – midt på dagen. Turist innstilt med andre ord – men mulig vi ikke er turister nok.
Men vi spaserte litt i området rundt, å det var riktig så dejlig. Områdene rundt lignet mest på et månelandskap – slik mesteparten av vest kysten av Danmark er.
Men – det skaper en idyllisk steming med alle sanddynene og det frodige landskapet rundt sanden. Det er deilig å være i Danmark mellom slagene.
Dagens store mål var Hvide Sande, som vi etterhvert fant ut var selve plassen midt på lagunen – med en gammel dansk fiskerlandsby – slik man leser i historiebøkene.
Og – sånn var den – men egentlig var det ikke mye å skrive hjem om. Vi trodde det skulle være litt mer dansk sjø idyll, på et sted med et så vakkert navn.
Mulig gamle danske fiskelandsbyer skal være slik og at idyllen er der – men at vi syklet for fort forbi. Meget mulig det og.
Men – litt kul plass å ha opplevd – det var det – men kun en gang.
Landsbyen Hvide Sand deler nord og sør med bru mellom lagunene. Plassen ligger på begge sidene av bruen og er en naturlig plass for fiskerlandsby.
Vi fant en fin lunchplass på Hvide Sande helt nede på kaia. Kortreist mat som sild, sei og fiskekake var ingrediensene i “Le mare” – laget på tradisjonelt vis og smakfullt med en Tuborg Classic til. Faktisk to til.
Etter et herlig måltid – kommer den lange landevei igjen. Vi syklet og vi syklet, trodde aldri vi skulle komme frem til fastlandet.
Siste etappe på litt over 3 mil skulle være lett etter kartet. Vinden motarbeidet vår ferd det meste av dagen, og det hele ble bare et slit.
Det er også vanskelig å finne frem på utradisjonale sykkelstier – mange av de oppmerkede stiene ender opp i grusvei. Vi klikker når det kommer grus vei – er jo i 2018 faktisk – og dekk og sykler er bygget for asfalt – forsåvidt vi også.
Endel feilkjøring bidrar til endel kilometer ekstra trening i dag også. Kartleseren under fungerte ikke heller optimalt hele tiden, var det noen som mente.
Sykkelfruen var egentlig overbevist om at det hadde vært oppoverbakke. Ikke så merkelige det da.
Vi har på turen faktisk passert Danmarks høyeste punkt ved Blåbjerg – hele 50 meter over havet eller noe slikt – ikke rare greiene med andre ord.
Vi merket ikke at vi kjørte over området – og vi er ikke så forbandet godt trent ennå. Tror det bor noe norskt i oss ennå – og oppover har det gått mellom sanddynene.
Da vi kom til Hennes Strand var vi innom av alle ting en naturistcamp. Vi trodde gps’n viste feil camping som vi hadde plottet inn – men det gjorde den ikke.
Det visste ikke vi da vi fulgte skiltene, dro av veien og inn på campingen svette og jævlig.
Vi ble ganske forbauset da de i resepsjonen møtte oss i Adam’s og Eva’s drakt. Det var ikke lov å ha klær på i det hele tatt.
Som sjenerte nordlendinger slo vi blikket ned i sanden og syklet videre – dette var ikke noe for oss. Sykkelherren var ikke helt enig.
Det kan være lurt å lese skiltene godt – før man tar av veien. Camping i Danmark er ikke som vanlige camping alltid.
Nærmere 8 mil med motvind viste sykkel comuteren, når vi omsider svingte inn på den rette Hennes Strand campingen – en litt mer normal dansk 4 stjernenes camping.
Her ble det raskt kveld – etter litt mat, en kort dusj og en god natts søvn. Henne Strand skal undersøke nærmere i morgen – før kursen settes mot Esbjerg.
Esbjerg – det er målet i morgen – og må være her før neste kveld settes inn. Ellers ryker programmet.
Vi har ikke dager nok til å ikke rekke frem – kun 3 dager igjen til Hamburg og Tyskland – deretter Nederland og Amsterdam.
Mange, mange mil igjen. Kun 3 år og to uker igjen totalt. Snart klar for mimring – og vi mimrer snart om de ti første årene.
