«Det lønner seg sjelden å ta omveier» har jeg sagt en gang. Denne gangen gjorde det faktisk det.

Nærmere – en påtvunget omvei i en vanskelig situasjon.

Etter å ha syklet tre dager fra Malaga mot Almeria, startet vi ut med å sjekke litt om kystveiene rundt Alicante og Murcia – det området som ble hardest rammet av tornado og flom for en ukes tid siden.

Værste uvær og flom på 102 år faktisk. Noe skade har det gjort. Utvilsomt.

Vi snappet opp på Twitter at noe ennå var stengt. Og det var det. Det var ennå stengte veier langs kysten som hadde rast ut av flommen.

Det var de veiene vi skulle sykle på.

Vi kunne alternativt sykle opp i fjellene via Granada og ned til Alicante.

Bare 10 mil til Granada med bærre bratte oppoverbakker, og 30 mil til Alicante fra Granada. 40 mil med omvei – den lengste omvei – EVER!!! Faktisk den største av de alle.

Helt uaktuelt!

I tillegg snappet vi opp at det var ganske så vanskelig å sykle kysten i området fra Almeria og helt oppover mot Benidorm.

Det ville si det meste av område rundt Almeria, Alicante og opp til Benidorm – med å finne sammenhengende sykkelruter for sånne som oss.

Vanskelig og utfordrende!

Asfaltjungel, ville spanjoler på veien og for mye motorvei på kryss og tvers ble også en showstopper for oss.

Fra Valencia skal det visstnok være bra forhold lags kysten. Nok et tegn på at vi måtte tenke nytt her.

Vi kunne egentlig ikke sykle videre her som planlagt. Vi måtte komme oss opp til Valencia på en eller annen måte.

Som regel har vi ikke planlagt faste ruter på våre sykkelturer – vi har aldri gjort det før heller – vi finner bare ut av det underveis.

Slik som nå – men noen ganger stopper det bare opp – også slik som nå.

Derfor har vi Plan A, Plan B og Plan C.

Plan A er å hive seg på et tog.

Vi sjekket opp, det går dårlig med tog. Faktisk ingen fra der vi var. Vi måtte tilbake til Malaga for så å ta tog til Valencia – via Madrid. Men – kun høyhastighetstog som ikke tar sykler med. Flomskader har stoppet noen andre tog også. Plan A utgår.

Plan B er å hive seg på en buss.

Vi sjekket opp, det går buss, 23 avganger i døgnet faktisk, men de tar ikke med sykkelen. Det er vanlig her nede – der vet vi egentlig fra før. Plan B utgår.

Plan C er å leie bil.

Tenkte det var ideelt å bare leie bil i Almeria for å frakte oss og syklene oppover, og deretter bare levere bilen tilbake i Valencia.

Men – det gikk ikke det heller. Det var ingen av utleiefirmaene som hadde ledig en stor nok bil, og som også aksepterte innlevering på en annen plass enn utlevering.

Det er som regel bare de store som Hertz, Avis og Eurocar som gjør det. De var kun i Malaga – men uten ledig stor bil.

Plan C utgår også – hva fasken gjør man da? Sykkelveiene våre er jo ødelagt.

En kjapp Plan D blir til med 4 steg.

Vi fant en lokal utleier PlanetDrive som hadde stor nok bil til sykler og utstyr. Denne leide vi. Men bilen måtte tilbake til utgangspunktet og kunne ikke leveres i Valencia. Her kommer plan D inn.

Plan D går da enkelt ut på 1) leie bil å kjøre sykler og utstyr til Valencia. 2) Leie seg inn på en campingplass for oppbevaring av sykler og utstyr noen dager. 3) Deretter kjøre tilbake til PlanetDrive 4) Ta buss tilbake til Valencia – da uten sykler og utstyr.

Faktisk en god plan ut fra situasjon og gjennomførbart ut fra timeplan. Ellers måtte vi sykle tilbake i tre dager til Malaga, og vente på ledig stor nok bil.

Uaktuelt å dra tilbake. Eller – det å sykle via Granada – noe som er definitivt helt uaktuelt.

Vi gjorde som Plan D ble tenkt.

Vi dro til den lokale PlanetDrive og møtte en fantastisk dame her. Sam heter hun og var fullt ut et servicemenneske. Og snakket flytende engelsk som er en skjeldenhet her nede. Hun var faktisk engelsk også. Fra England – derav engelsk og flytende engelsk.

Hun forsto raskt vår situasjon – det er også uvant. Full connection med andre ord – og fikset fort en godkjent bil til oss.

Var bare nå å demontere syklene litt, hive de inn bak og pakke utstyret rundt om der det ble plass.

Når vi nå fikk en grei bil tilgjengelig, fullstappet av sykler og utstyr, kunne vi være litt annen turist enn sykkelturist.

Vi gjorde en rask beslutning og la ruten om via Granada og Alicante på tur mot Valencia.

Fantastisk bra tenkt – men fantastisk lang vei. Motorveier hele veien, høy hastighet, men så fryktelig langt.

Granada ble en opplevelse i seg selv og er blogget en egen sak på besøket. Samme i Benidorm og Torrevieja – men rene turistfeller av noen sydenplasser.

Det skulle ble tre fulle dager med kjøring til Valencia via Granada og Alicante, oppsett av telt og pakking av utstyr på camping i Valencia, litt ekstra sightseeing på tilbaketur med overnatting i Benidorm, kaffe i Alicante og lunsj i Torrevieja – og nattbuss fra Malaga tilbake til Valencia da.

Det ble litt styr å finne en god campingplass i Valencia, der vi følte vi kunne etterlate sykler og utstyr. Måtte bruke litt tid og fant en flott plass på sørsiden av storbyen.

Var bare å sette opp teltet og reie opp med underlag og soveposer – ferdig oppreid, utstyr inn i teltet og fastlåste sykler. Må bare satse her. Lite alternativer.

Det ble en hinsides lang tur – mye lengre enn forutsatt. Det er stort dette Spania landet – spesielt når man skal se alt.

Vi tilbakela 140 mil i en Seat Leon av alle ting.

Fullproppet av sykkelutstyr på halve veien, og 70 mil i buss – med rene melkestien fra Malaga til Valencia – over Granada og Murcia.

Kjapt regnet – over 210 mil på tre dager med bil og buss tilsammen.

Altså – Over 210 mil på tre dager! Jwoos og Jepps. Kan dokumenteres.

Hvor langt er det mellom Bodø og Oslo? Hmm – 120 mil vel. Er jo bare en kort tur det da.

Bare bussturen tok 11 timer og gikk fra Malaga kl 01.30 på natta. Bare flaks at vi rakk den også, og bare få plasser igjen på en ekstra oppsatt buss. Flaks igjen.

Det kule var at vi brukte så lang tid på tilbaketuren at det ble sen kveld før vi nærmet oss det lokale leiefirmaet. Og vi måtte helt tilbake til Malaga midt på natta for å ta buss. Nok et problem.

Vi ringte Sam på det lokale PlanetDrive igjen og ville bare sjekke om våre muligheter. Det var sent på kveld og etter stengetid. Hun var som alltid hyggelig og sa vi skulle bare kjøre til Malaga med bilen.

«Sett bilen i parkeringshus på togstasjonen, ta ut parkeringslapp. Legg nøklene i bagasjerommet og send sms med plassnummeret. Vi fikser henting i morgen» sa Sam. Fortsatt på flytende engelsk.

Fantastisk bra – bare å slenge nøklene inn i en ulåst bil midt på natta i Malaga? Jepps. «Bilen er bak security» sa Sam. «No problem».

Plass B27 ble det. Er du rask så ligger nøklene under varseltrekanten i bagasjerommet. På venstre side.

Vi sitter nå på bussen tilbake til Valencia, det er blitt lys dag igjen på den fjerde dagen på motorvei og fortsatt omvei.

Vi har tre timer igjen på bussen og det blir taxi ut til campingplassen. Håper syklene, teltet og utstyret er der vi forlot det. Satser på det og blir i så fall sykkelturister på nytt igjen i dag.

Dette er den lengste omveien vi har hatt i våre til nå 12 år på sykkelferie. Faktisk den største også.

Minneverdig, men så utrolig slitsom. Helt «Done». Men verdt hvert ett minutt, vi har opplevd så mye ekstra på turen.

Og det regner nå mot Valencia – det har vi heller ikke opplevd før på turen. Det er også ekstra.

Kommentarer

kommentarer