Mine damer og herrer, gutter og jenter, bloggere og følgere, kongen av Danmark og andre monarkier – Sykkelfruen har en kunngjøring.

VI ER KOMMET TIL CHERBOURG!!!!!!

Dette er endestasjon og den siste byen i Frankrike, under årets eventyr av Tour de Venezia 2017. Vi har nok en gang klart å gjennomføre turen – med ikke så alt for mange problemer underveis. 

En ting er sikkert. 

Bordeaux – Cherbourg  = Check.

Årets etappe fra Bordeaux og opp hit, var den etappen som vi mangler mellom Amsterdam og Malaga. Nå er denne strekningen komplett, slik at vi har nå syklet hele veien mellom Amsterdam i Nederland og Malaga i Spania – ved å følge kysten rundt Europa.

Til neste år skal vi sykle fra Hirtshals til Amsterdam. Da er hele strekningen mellom Bodø og Malaga gjennomført. Vi har da syklet helt til Spania.

Da vil vi også feire 10 års jubileum i Amsterdam – der det hele sirkuset startet opp i 2009 med denne fruen – nå kjent som «Sykkelfruen».

I Cherbourg har vi vært i tidligere, da vi syklet første året fra Amsterdam – Paris – London. Da syklet vi til Cherbourg og tok ferge over til Portsmouth i England – og syklet opp til London. 

Det er da 9 år siden – og vi har syklet hvert år etter dette til i dag. I år tar vi fergen til Rossalare i Irland, og sykler opp til Dublin for hjemreise.

Det var urolig kult å rulle inn på den samme åskammen inn til Cherbourg – som vi kom inn på for 9 år siden. Vi kjente oss igjen her faktisk, der vi den gang kom inn fra den nordlige Normandie delen.

Tour de Venezia 2017 stopper i Cherbourg – men som en bonus for sykkelherren – har sykkelfruen bestemt at vi skal opp til Dublin for avreise hjemover til Norge. 

Dette innebærer 17 mil med ekstra sykling i Irland – og 3 dager i Dublin. Dette blir selve ferien i år.

Dette passer utrolig godt – ut fra at det går ferger og hurtigbåter fra Cherbourg mot både England og Irland.

Værmessig passer det også utrolig godt – pissregn og 12 grader. Trondy er nok garantert den eneste personen i Cherbourg – med shorts på i dette været. Skulle tro han har glemt buksene hjemme. 

Cherbourg er en havneby nordvest i Normandie, like ved der den engelske kanal starter i sør. 

Byen har med omegn ca 118 000 innbyggere. Men – byen i seg selv er ikke noe spesielt – det er havna og historien som er det essensielle med byen.

Det var her Titanic la ut på sin ferd mot isfjellet den 10. April 1912, som det andre stoppet på turen over Atlanteren. 

Cherbourg er i dag et knutepunkt for all båttrafikk fra England og Irland.

Det er mange små og store havner som rommer, robåter, seilbåter, fiskebåter, hurtigbåter, ferger og frakteskip. 

Byen ser ut til å være plassert mellom havnene, sånn at båtfolket har en plass å stikke innom når de er i land – uansett hvor de havner.

Byen har lite å tilby, men byens mest anbefalte severdighet er «Cité de la Mer», en temapark som utforsker historien om havet. Den er verdt et besøk.

Ubåter og dykkeklokker fra tidenes morgen var å finne, samt alt om Titanic så klart.

Temaparken inneholder selvfølgelig også et stort akvarim – et lite minimum Dubai.

Vi fikk også med oss et besøk inni en atombrevet u-båt fra slutten av 60 tallet. 

Det var en trang opplevelse – men du verden så spennende. 

Alt var inntakt som den var forlatt fra tjeneste, og selv de store missiler lå klare til utskyting – slik der var under hele den kalde krigen. 

Ubåten ble faktisk kjørt rett fra tjeneste og inn i tørrdokken – slik den ligger i dag. 

Cherbourg var som sagt første anløpshavn for RMS «Titanic» etter avreisen fra England. «Cité de la Mer» hadde viet Titanic stor oppmerksomhet.

Vi fikk sitte på fremre dekk å fikk oppleve hvordan det var fra båten la fra havn, til den traff isberget og frem til forliset. 

Minutt for minutt, kommunikasjon mot andre skip og hele opplevelsen levert på et gedigent lerret som sikkert var 30 meter langt.

Det var egne utstillinger med rekonstruksjoner av deler av interiøret til Titanic, samt endel gamle ting fra terminalen slik den var fra gammelt av.

Det som stikker opp i bakgrunnen på bildet nedenfor, er den originale landgangen som ble brukt for ombordstigning til Titanic i 1912. Denne sammen med avgangshallen som ble brukt, vitner om gammel historie.

Her gikk folkene ombord på morgenen den 10. april 1912.

Som resten av byen i Normandie, ble også denne hardt rammet i kampene under andre verdenskrig. 

I og med at byen i 1944 ble viktig forsyningshavn for allierte tropper fikk byen hard medfart. Havna var ikke oppe å gå før i 1952. 

Vi tok en regnfull avskjed med Cherbourg. Ikke en tråd var tørr nok engang, etter en relativt kort sykkeltur ut til fergekaia. 

Flotte greier – pisse blaut på ferga med andre ord.

Irland og Rossalare venter oss på andre siden av kanalen. Da er det bare å legge seg å sove i lugaren.

Om 21 timer er vi forhåpentligvis i et nytt land. Deretter blir siste etappe mellom Rossalare og Dublin på 17 mil syklet.

Skulle gjerne kalt ferga et cruiseskip, men det ville være å «overdrive for en kjenning». 

Den er bare litt over en norsk hurtigrute størrelse – uten svømmebasseng.

Sykkelfruen sier bare – Irland next.

Kommentarer

kommentarer